
...og dagene forsvinner" heter det visst i en sang. Akkurat nå føles det veldig sånn! Dagene bare forsvinner mens jeg har mer enn nok med å holde hodet over vannet og få gjort det som til en hver tid MÅ gjøres. Det blir liksom aldri tid til noe av det som jeg har lyst til å gjøre. Og det har ikke akkurat gjort saken bedre at jeg har vært i temmelig dårlig form de siste dagene. Man blir ikke direkte fylt av energi og arbeidslyst av å stå på jobb, med feber, fra 10.30 - 20.00, som jeg gjorde her en dag. I dag var formen helt elendig fra morgenen av, så Richard måtte gå på skolen. Jeg og Andreas hadde fri, og kunne heldigvis være hjemme. Etter å ha ordnet frokost til oss alle tre, og sendt storebror avgårde var jeg helt utslitt, og måtte legge meg på sofaen. Heldigvis var det faktisk noen av lekene som var litt interessante i dag, så jeg fikk ligge i fred ei lita stund. Da lillebror var lagt ned for å sove ei stund, la jeg meg på sofaen for å se på VM i skiskyting, men sovna fra det hele. Våkna akkurat da det var ferdig. Håper virkelig jeg er bedre i morgen, for da må jeg på jobb igjen.
Hmm, hadde ikke egentlig tenkt å skrive noe om dette jeg...
Det jeg egentlig skulle, var jo å vise frem leketeppet som jeg sydde i dåpsgave til Sindre for en liten måned siden. Rakk ikke å ta bilde før jeg ga det bort, men nå har jeg fått bilde fra Berit. Dette må vel kalles et ordentlig resteteppe. Ole Brumm- stoffet, er det som jeg viste fram i et tidligere innlegg, baksida er diverse oppklipte dongeribukser som jeg og brødrene mine har brukt, og til vattering gikk det med et gammelt fleecepledd. Artig måte å sy tepper på! Har lyst på et selv, i fleece og flanell...




