Hvorfor skal det være så vanskelig da????

Jeg skjønner ikke i det hele tatt hvorfor det er helt umulig å få til å laste opp bilder til bloggen her :(
Skikkelig irriterende var det, når jeg endelig fikk lyst til å blogge litt igjen!!!

Å legge inn hvilket som helst bilde fra nettet går så greit som bare det,(sånn som f.eks. dette) men det er klin umulig å laste opp noen av mine bilder som jeg har lagret på pc'n min. Det har jo aldri vært noe problem før, så jeg skjønner ikke hvorfor. Har prøvd å logge både ut og inn flere ganger, prøvde å logge meg inn på mannen sin pc for å se om det gikk der (med bilder lagret på den pc'n) men ikke tale om . Har starta pc'n på nytt flere ganger, men det hjalp heller ikke.

Når jeg trykker på knappen for å legge til bilde, kommer det bare ei hvit rute når jeg velger "last opp", de andre alternativene fungerer som de alltid har gjort.

Er det noen som vet hva dette kan komme av, og gjerne hvordan jeg kan få fikset det, for det hadde faktisk vært litt artig å få blogget litt igjen nå. Om ikke annet for min egen del ;-)

Travle tider.

Det er fortsatt stille her på bloggen. Jeg tenker stadig at jeg har lyst til å skrive litt igjen, men det blir liksom ikke så jeg kommer så langt.
Det har vært så mye annet å tenke på den siste tiden at blogging har kommet veldig langt ned på listen over ting som prioriteres. Håper at det etter hvert blir litt mer tid til å gjøre ting bare fordi jeg har lyst til det igjen - som for eksempel å strikke teppet som jeg viste dere i forrige innlegg. Jeg har så vidt begynt på det nå, og gleder meg til å fortsette.
Men de nærmeste ukene vil det nok fremdeles dreie seg mest om brodering og montering av festdrakter.  Det siste året har jeg nemlig vært under opplæring hos denne dama som driver produksjon av festdrakten Røsslyngstakken - som hun selv har designet. Er den ikke fin??

Nå er vi midt inne i den travleste perioden, da alle draktene skal monteres og leveres til håpefulle konfirmanter, så det har ikke blitt mye tid til overs i de siste ukene.

Så da vet dere (som eventuelt er innom her) hvorfor det har vært så lite aktivitet her på bloggen i det siste.

Sånn til slutt vil jeg gjerne sende dere videre til Torunn, som alltid har noen lesverdige tanker på lager. Her har hun filosofert litt over hvordan musikk og minner henger sammen. Når jeg hører denne sangen, tenker jeg alltid på da jeg var på konsert med Guy Penrod (han med hatten). Han åpnet konserten med den, og fortsatte med mange andre minst like herlige sanger. Han er virkelig verdt å høre på!!!
Nei, nå stokker snart hvert ord seg for meg her, så jeg skal heller gå og legge meg.
Kommer sterkere tilbake om ikke så alt for lenge.

Ja, jeg er fortsatt i live.

Jo da, jeg er her fortsatt, på tross av at det har vært veldig stille veldig lenge her. Dessverre har jeg verken hatt tid eller energi (eller i hvert fall ikke begge deler samtidig) til å blogge noe i det siste. Ikke har jeg hatt så mye å skrive om eller eventuelt vise fram heller. Samtidig har nå dagene gått, og nå er vi plutselig midt i mars allerede. Huff.......

Jeg har vel ikke noe særlig på hjertet i dag heller i grunnen. Tenkte bare jeg kunne gi et lite livstegn som respons til de som faktisk har etterlyst nye innlegg her ;-).

Forresten kan jeg jo fortelle at jeg snart skal begynne å strikke dette nyyydelige teppet.  
Jeg har nemlig fått garn til det i bursdagsgave fra mamma (og pappa) - lang tid på forskudd, og etter ganske direkte hinting. Det er vel riktigere å si at jeg "bestilte" den gaven kanskje ;-).
I hvert fall ligger garnet pent i kurven sin så lenge, mens jeg prøver å være flink jente å gjøre ferdig noen av alle de andre prosjektene jeg har på gang før jeg setter i gang med dette.

Dette ble altså årets første bloggeinnlegg fra meg - bedre sent enn aldri, eller......
Jeg regner med at det ikke blir riktig like lenge til neste gang.

Enn så lenge kan dere jo høre på denne sangen, som jeg nettopp har oppdaget.
Jeg syns i hvert fall den er helt nyydelig.

Spennende...

Nå har det visst jammen gått nesten en måned siden sist jeg skrev noe her. Ikke rart at enkelte begynner å etterlyse noen visdomsord fra meg *ha ha ha*. Men, Berit - her kommer endelig et nytt bloggeinnlegg fra "huset i svingen" ;-)

(Forresten så syns jeg godt du kunne ha blogget litt mer selv også jeg, bare så det er sagt....)

 Egentlig er jeg alt for trøtt til å skrive noe som helst, kjenner jeg - jeg skulle bare slå av pc'en på tur opp til senga mi. Men så fikk jeg så lyst til å vise fram adventskalenderpakkene som "ramlet" inn

 i stua  mi på fredagskvelden.

 

Jeg må innrømme at jeg er ganske spent på å se hva de inneholder. For å unngå at verken jeg eller ungene faller for fristelsen til å klemme for mye på dem - er de derfor behørlig gjemt bort foreløpig.

Med det samme jeg er i gang her, kan jeg jo også vise dere strikkepinneveska jeg sydde tidligere i november. Kunne ikke vise den fram før nå, for den skulle være bursdagsgave. Men nå har den blitt pakket både inn og ut, så da er det vel greit å vise den fram til alle som vil se ;-)

Dett var dett for denne gang. Nå er mannen på tur i seng, så jeg får vel bare slå følge ;-)

Kommer snart tilbake med bilder av flere ting jeg har laget i det siste.

God natt.

Tusen takk til dere som har lagt igjen koselige kommentarer.

En gave.

Det hender i blant at det dukker opp noen koselige overraskelser, og sist fredag fikk jeg en sånn. Da fikk jeg nemlig sånn helt uten videre  denne fine klokka. Hun jeg fikk den av hadde "snublet" over den på en butikk og tenkt at denne var "typisk Synnøve" - og dermed kjøpte hun den like godt til meg.

Kjempekoselig!!!

 

Jeg hadde egentlig sett for meg å bytte ut kjøkkenklokka, men da måtte jeg liksom flytte alt det andre som hang på den veggen også. Det hadde jeg ikke "ork" til da jeg kom hjem for jeg ville jo plassere klokka så fort som bare mulig *hi hi*. Så derfor endte den - i hvert fall foreløpig - på kjøpmannsdisken sammen med lyslyktene mine. Eføyen står egentlig litt i veien så man ser ikke viserne helt fra sofaen, men jeg fant verken noen annen egnelig plass for eføyen eller noe annet som jeg syntes passet foran klokka akkurat den dagen. Derfor får det bare stå sånn til jeg plutselig får en annen ide.

I dag har det vært bursdagsgjester ut og inn av dørene fra elleve til seks her i huset, så nå kjenner jeg at jeg er ganske sliten faktisk. I hvert fall i hodet. Mulig jeg begynner å bli gammel?? Så for å være helt ærlig gleder jeg meg til ungene er i seng, så jeg kan sette meg rett ned og bare være lat.

Om bringebær og sånn....

Dagen i dag ble ikke helt som jeg hadde tenkt, så energien forsvant i grunnen i det blå ganske tidlig. Derfor kan jeg jo like gjerne sette meg her og skrive noen ord i stedet for å bare gjøre ingenting. Jeg hadde liksom gledet meg litt til ei hjemme-alene-helg, helt for meg selv, men slik ble det da ikke. Andreas var nemlig ikke i form til noe som helst i dag, og slett ikke et par timers biltur. Dermed forsvant storebror og far i huset i hver sin retning i løpet av en halvtimes tid på formiddagen, og jeg ble igjen hjemme med sykt barn. Det var ikke det at jeg hadde tenkt å gjøre så voldsomt mye i helga, eller at han som er syk er så veldig krevende...(han har jo bare ligget på sofaen og sett på tv - og nå sover han.), det var bare det at det var ikke sånn jeg hadde sett for meg denne helga.

Så det jeg har fått gjort så langt er å skifte på senga mi, vaske en haug med klær, og sy på  fire lapper på papirsøm-prosjektet mitt. Ikke akkurat så mye å skryte av ;-)

Dagens bilder er av forrige ukes bringebærfangst. Dette er resultatet av to turer på henholdsvis en og tre timer. Hadde vi bare hatt tid til det, kunne vi antagelig stått på samme området og plukket bringebær enda, for det var ufattelig mye bær. Og det beste var at den var så stor og fin. Det ble tilsammen ca 3,6 kilo bær dette, og det har allerede blitt til deilig bringæbærsyltetøy som ligger i fryseren. Det blir godt å ha utover vinteren ja! Nam nam.....

Forøvrig hadde jeg visst ikke noe spennende å fortelle i dag heller. Gleder meg litt til Andreas har lagt seg for kvelden, for da skal jeg tenne masse lys og kose meg meg med å se på akkurat hva jeg vil på tv. Eller la være å se på tv dersom det ikke er noe jeg vil se på, det er også ganske godt i blant. Det var bare det at jeg skulle absolutt ha hatt meg noe skikkelig godt å spise i tillegg, og det tror jeg det var dårlig med i skuffer og skap. Ikke kommer jeg meg på butikken heller, for det var IKKE lillebror i form til, sa han. Så da må jeg vel prøve å lage noe lurt av ett eller annet som allerede er innkjøpt. Makaroni med tacosaus eller noe i den dur........ 

Time will show - som det heter.

God helg!!!

Ferie

Årets ferietur er unnagjort - og vi må vel kunne si at det ble en fin tur. Kunne nok ha ønsket oss litt mindre regn, men det er det så sørgelig lite å gjøre med. Vi hadde da en del sol også heldigvis.

Turen gikk til Hunderfossen, men det regnet sånn da vi var der at det ble ikke tatt noe særlig med bilder. Vi var der da de åpnet for dagen, og det var deilig å være der før det ble kø overalt. Richard og jeg var der nesten hele dagen, men Andreas og pappa dro tilbake til hytta etter et par-tre timer. Da var Andreas nesten gjennomvåt stakkar. Vi hadde nok vært litt for innstilte på at vi skulle på SOMMERferie da vi pakket, for ingen hadde tenkt på at regntøy kunne være lurt å ha med. Utover dagen tittet sola fram likevel, og vi hadde det riktig så koselig de siste timene vi var der. Vi var innom det meste av det som var å se på før vi dro faktisk.

Ellers tok Richard og jeg toget til Oslo en dag, siden han har hatt lyst dit i flere år nå. Det var stas å endelig komme til Oslo ja - og det var stort!! Til og med Legomennene var kjempestore :-) Dessverre regnet det som bare det der også, helt til vi begynte å gå til Oslo S for å nå toget tilbake. Men vi fikk da sett både slottet, festningen, rådhuset og litt forskjellig annet - selv om det var vått og litt travelt (vi hadde bare fire timer på oss).

Den siste kvelden var Richard og jeg på Lilleputthammer som lå bare noen hundre meter unna hytta vi bodde på. Det var en kjempesnedig plass med mye artig å se på både for små og store. Jeg tok masse bilder der - med mobilen, og ettersom jeg enda ikke har somlet meg til å kjøpe datakabel til den, så blir nok de bildene værende på mobilen og bare der en stund. (Ting tar tid, som kjent.)

Da vi skulle kjøre hjem kom finværet. Det var nesten for galt å sitte i bilen omtrent hele dagen når det var sol og rundt 25 grader, men vi måtte jo det skulle vi komme oss hjem.

Vi stoppet blant annet på veiens høyeste punkt på Hjerkinn. Der var vi ute og strakk litt på beina etter flere timer i bilen - og med enda flere timer igjen til vi var hjemme. Man kan vel trygt si at det er litt annen type landskap der enn det vi er vant til hjemmefra ja! Artig at det ble så fint vær så vi fikk sett det ordentlig, for da vi kjørte sørover var det så grått at vi knapt så noe annet enn veien.

Jeg mener den ene av toppene vi ser her er Snøhetta, men jeg tør ikke si hvilken av dem det er. Vi gikk et stykke oppover fra veien for å se på et monument som var satt opp der (var det Grunnlovsmonumentet det het tro?) og mens vi gikk dit fant Andreas ut at det var der Makka Pakka bodde. For hvem ellers kunne det være som hadde bygget disse??? *hi hi*

Mens vi gikk fant han noen fine steiner han også, og da vi kom ned igjen til Makka Pakka sitt tårn, måtte jo Andreas også bygge seg et tårn. Han var dypt konsentrert om arbeidet, men måtte til slutt be om litt assistanse fra meg. Det var ikke så enkelt å bygge steintårn likevel. Etter at han endelig klarte å få det til slik som han ville, var han riktig så stolt av seg selv ;-)

Man kan jo selvfølgelig ikke være på ferie uten at det blir litt shopping. I hvert fall gjør ikke jeg det. Mannen i huset derimot, han klarer helt fint å være på ferie både vel og lenge uten å kjøpe seg stort annet enn VG og kaffe. Det vil selvsagt si, bortsett fra alt han kjøper til meg og ungene da. Til seg selv, har han sjelden med noen annet hjem enn det han hadde i kofferten da han dro.

Jeg derimot, handlet meg litt av hvert egentlig. Blant annet disse fine stoffbitene som jeg fant i en koselig stoffbutikk i Lillehammer. Og den var det faktisk mannen som fant for meg i ei lita gate med masse små "damebutikker". Det ble med et veskemønster hjem også. De hadde denne veska utstilt i butikken og den var bare så stilig!! I tillegg så det faktisk ut som den var ganske lett å sy, så jeg har veldig lyst til å prøve meg på den. Må bare bestemme meg for hvilke farger jeg vil at den skal ha.

Siste stopp på turen hjem ble på City Syd. Der ble det middag og enda en butikkrunde. Jeg måtte selvsagt innom Black & White, og der er det nesten umulig å gå tomhendt ut (i hvert fall for meg). Denne gangen var det ei nydelig lita skål og et par søte lykter som ropte høyest om å få bli med meg hjem. I tillegg til noen fine servietter. Mannen var helt enig i at jeg faktisk hadde bruk for enda et par lysestaker. Skåla kunne jo fylles med smågodt, mente han, og servietter bruker vi jo nesten hver dag, så totalt sett var det jo en meget nyttig handel. *ha ha ha*

Jeg er så glad for at han i hvert fall forstår at sånne småting gjør meg glad, selv om han ikke helt skjønner hvorfor.

Til slutt må jeg jo bare nevne at det faktisk er jeg som har brodert den fine duken som nyinnkjøpene (er det egentlig et ord??) mine står på. Det er faktisk ganske mange år siden jeg laget den, men det er fremdeles like artig å ta den fram - for jeg syns det er et nydelig mønster. (Det er selvfølgelig ikke jeg som har laget mønsteret da.)

Det var det for denne gang. Nå skal jeg se gjennom stoffbitene mine om jeg finner noen som gjerne vil bli til en ny veske ;-)

Takk for at du ser innom, og legg gjerne igjen en kommentar - det er så koselig :-)

Endelig kom sola!

I dag er det SOL, og jeg har sittet på verandaen og strikket det meste av dagen så langt - HERLIG.

Måtte inn en liten tur nå og se om Andreas hadde våknet, for han var så trøtt at han ville legge seg for ei stund siden. Men han sov enda, så da kom jeg på at jeg skulle fikse en link her på bloggen som ikke virket i går. Tror den er i orden nå. Så da skal seg ut i sola igjen. Må nyte finværet så lenge det varer.

I mens kan dere jo eventuelt kose dere med denne sangen, som jeg synes er veldig fin :)

En oppdagelse

På denne mandagskvelden var det sånn "helt egentlig" mangt og mye som jeg burde ha gjort, men energien strakk bare ikke til i kveld. Derfor ble jeg sittende og surfe litt formålsløst rundt på forskjellige blogger som jeg pleier å kikke innom. Det er jo så mye lekkert å se på (sånn i stedet for å kikke på all oppvasken som står på kjøkkenet og venter, og alle hybelkaninene som ligger i krokene og ler av meg.)

I min leting etter vakre ting å se på, snublet jeg plutselig over Hvit Romantikk, det var virkelig en nydelig blogg, så jeg anbefaler sterkt å ta en svipp innom der dersom du trenger noe vakkert å se på. Enda en grunn for å stikke innom akkurat nå, er at hun har en superflott giveaway for tiden, så det er bare å slenge seg med.

Det var stort sett det jeg hadde å si i kveld. Kommer plutselig tilbake.
Ha det fint så lenge :-)

Nå har jeg fikset linken, slik at den virker også ;-)

Et lite livstegn

Jo da, jeg er her fremdeles for de som eventelt skulle lure på det. Jeg har bare ikke så veldig mye å skrive om for tida. Har ikke helt hatt energi til å tenke ut noe lurt heller. Dermed har det blitt dårlig med blogging. Men nå fikk jeg plutselig lyst til å skrive noen ord igjen. Bildene kom visst ikke helt i den rekkefølgen jeg hadde tenkt i dag, ser jeg, men det får nå bare være sånn. Jeg har rukket å ha bursdag siden forrige innlegg, og ettersom jeg har blitt "hekta på stoff" er det alltid hyggelig når noen sørger for at stofflageret mitt ikke krymper. Disse stoffene og mønsteret på den fine veska, fikk jeg i gave fra Berit :). Skal prøve å sy denne veska, når jeg bare kommer så langt.

Det er forresten ingen fare for at stofflageret mitt blir tomt med det første, for jeg er ganske flink til å fylle på det selv også. Disse smårestene fant jeg en dag vi var i Steinkjer en tur før påske. Skåla kjøpte jeg samme dag, den er ikke fullt så mørk som på bildet, og den er akkurat passe stor til at den kan brukes både til smågodt, potetgull, grønnsaker, og mye annet rart. Akkurat nå står den på kjøkkenbenken med egg i.

Disse stoffene fant jeg også i Steinkjer. Rosestoffet syns jeg var helt nydelig, og de andre ble plukket ut for å passe sammen med det - selv om jeg ikke egentlig har noen plan for hva jeg skal bruke dem til. Tror kanskje jeg kunne tenkt meg å sy en løper eller to av dem, men har ikke helt funnet ut hvordan den skal være enda, så de ligger på vent så lenge.

Etter all denne shoppingen må jeg jo nesten vise fram at jeg faktisk bruker opp noe av alt stoffet etter hvert også da - om enn ikke i riktig samme tempo som jeg kjøper nytt... Dette er ei veske til oppbevaring av strikkepinner som jeg har sydd etter mønster laget av Helene på forumet til DinHobby. Den er bare helt super, og har plass til veldig mange strikkepinner. I tillegg var den også ganske så enkel og sy. Stoffene jeg har brukt her fikk jeg i julegave av mannen min, og derfor var det ekstra artig at jeg kunne sy noe av dem som jeg kan ha nytte og glede av i mange år framover. Jeg synes det var skikkelig fine stoffer også jeg :)

Her ser dere hvordan den ser ut inni. Massevis av lommer, og god plass til hauger av strikkepinner. Det ble en ganske stor overgang fra å ha alt jeg har av pinner og heklenåler liggende samlet i en pose ja!!Til slutt i dag har jeg lyst til å vise fram et bilde som Richard - husets sjuåring- laget en dag i påska. Jeg hadde tatt fram tekstiltusjene mine, og han ville så gjerne prøve dem. Dermed fikk han en liten hvit stoffbit som lå øverst i ei kurv. Så satte han i gang med å tegne, og en times tid etterpå var det ikke mye hvitt igjen på den stoffbiten nei. Han fikk låne Promarker-tusjene også etterhvert, for den rosafargede tekstiltusjen var litt i overkant rosa til grisene........men siden han hadde begynt med den, så ble den grisen sjokkrosa. Men det var jo ikke så rart, for den sto jo nærmere sola enn den andre, og derfor hadde den blitt solbrent, kunne han fortelle etterpå. Så da så... Alt er tegnet av fri fantasi, uten å se etter noe som helst. Og jeg er litt imponert over hvor nøyaktig han har klart å fargelegge også, for spesielt Promarkertusjene flyter jo utover en del når man fargelegger på stoff. (I hvert fall gjør de det når jeg bruker dem.)

I et skap på loftet fant vi ei ramme som passet akkurat, så nå henger bildet i gangen, slik at grisene kan hilse til alle som kommer - eller går ;-)

Nesten litt flaut....

Ja, jeg må innrømme at det nesten er litt flaut å si at etter at jeg fikk min aller første award av Sandra og like etterpå den samme fra Solveig så har jeg faktisk ikke hatt overskudd eller "ork" til å skrive noe som helst i bloggen min. Jeg ble jo kjempeglad for awardene, og begynte straks å tenke ut hva jeg skulle skrive, og hvem jeg skulle sende den videre til, men dagene gikk liksom med til å fyre i ovnen og holde seg i varmen her ei stund. Skal si det har vært vinter med stor V i år ja!! Nå har imidlertid temperaturen klatret såvidt over null, og det regner og blåser som bare det. Vanligvis ikke et vær som jeg er særlig begeistret for, men nå var det nesten godt, for da forsvinner i hvert fall noe av all snøen. Det har forsvunnet mye bare i natt faktisk, så kanskje våren nærmer seg tross alt.

Her er den fine awarden jeg fikk :-)
Og her er reglene:
1. Kopier awarden til bloggen din
2. Link til personen som gav deg den
3. Fortell 7 interessante ting om deg selv
4. Velg 7 andre bloggere som du vil sende den videre til
5. Link til deres blogger
6. Legg igjen en kommentar i bloggene til de du sender videre til slik at de får vite om denne awarden

Her er da sju mer eller mindre interessante ting om meg:

1. Jeg klarer absolutt ikke å stå opp med det samme jeg våkner om morgenen. Bør helst ha en liten halvtime på å komme meg opp av senga.
2. Jeg er veldig glad i å lese. Så "ille" at jeg en søndag jeg var hjemme alene begynte å lese ei bok mens jeg spiste frokost. Etter å ha lest gjennom alle 452 sidene i boka, satt jeg fremdeles på pinnestolen ved kjøkkenbordet, da var klokka rundt fem om ettermiddagen. For å gjøre det hele enda bedre, var dette i januar, så jeg hadde kun gatelyset utenfor til leselys, for jeg var ikke oppe av stolen på hele dagen.
3. Jeg sto en gang for mange år siden i fjæra og så på at det flødde over skoene mine (som jeg hadde på meg). De lyselilla skoene mine ble aldri helt seg selv etter det.
4. Ungene våre er oppkalt etter to kopplam som mormor hadde da jeg var lita ;-)
5. Jeg bruker aldri lue, det er det verste jeg vet å ha på meg.
6. Jeg bruker heller ikke støvler, har visst ikke en gang hatt egne støvler siden jeg gikk på ungdomsskolen tror jeg.
7. Jeg er utrolig flink til å utsette alt som heter husvask.

Det var det, antagelig ikke spesielt interessant, men.....

Så var det hvem jeg skal gi denne videre til da.......vanskelig, men jeg tror jeg velger disse:

Anita, fordi det alltid er så hyggelig å kikke innom bloggen hennes. Berit, for å kanskje gi henne lyst til å vise fram noe av det hun lager i bloggen sin igjen. Randi, fordi hun har en spennende blogg, og lager mye fint. Tine, fordi jeg alltid blir inspirert etter å ha besøkt bloggen hennes. Bibbi, fordi hun lager noen helt utrolig nydelige kort. Irene, fordi hun generelt er ei kreativ og inspirerende dame. Og helt til slutt Ingerid, som også er ganske så kreativ på sitt område :-).

Sånn, da var det gjort :-)

Skal se om jeg ikke får laget et aldri så lite skryteinnlegg og vise fram noe av det jeg har laget siden sist snart også. Det skal i hvert fall ikke gå nesten to måneder til neste innlegg!!

Øvelse gjør mester....

69 Ord

Jeg fant igjen denne testen da jeg kikket nedover i bloggen min for å se hva jeg egentlig har lagt ut her i løpet av fjoråret. Måtte jo selvsagt prøve igjen, og resultatet ble litt bedre enn sist, så da må jeg jo lage et lite skryteinnlegg :-) Selv om jeg er klar over at det er veeeeldig mange som skriver myyye fortere enn dette. Men som sagt; øvelse gjør mester ;-)

Juletanker...

I dag ramlet jeg, via omveier, innom HER. Det vil jeg anbefale deg å gjøre også!!! Ganske tankevekkende lesning nå i disse førjulstider.

Snart er det jul

Endelig har jeg kommet i gang med litt juleforberedelser her i huset også. Det er vel på høy tid, dersom jeg skal tro de fleste bloggedamene jeg har vært innom de siste ukene. Der kan man nemlig lese om hvordan de har funnet fram den ene kassen etter den andre med julepynt i alle varianter, og deretter viser fram vakkert julepyntede rom som man skulle ønske det gikk an å hoppe rett inn i og feire jul der og da.
Et sånt hjem har ikke jeg - det eneste som har minnet om at julen nærmer seg, er adventsstjerna i vinduet, og de obligatoriske fire lilla lysene.
Nå har jeg likevel omsider kommet meg så smått i gang, og satser på at det blir (bitte)litt mer jul for hver dag framover. Jeg begynte i går kveld med å bake dobbel porsjon med sjokolade- og rosincookies. Det ble nesten seksti stykker det, men jeg er ikke helt sikker på om det kommer til å være så veldig mange igjen når jula kommer. Disse er nemlig farlig gode, og haugen minket fort ettersom både ungene, jeg og mannen og Berit, som var på kveldsbesøk, måtte prøvesmake minst to stykker hver ;-)
Heldigvis er de veldig lettvinte og lage, så det er fort gjort å bake flere.
Det var vel egentlig på tirsdag jeg "begynte julen" for alvor når jeg tenker meg om. Jeg har faktisk fått kjøpt inn alle julegavene som er planlagt (det dukker alltid opp noen sånne "i siste liten gaver"), og etter at jeg hadde kjørt ungene på skolen og i barnehagen på tirsdag, bestemte jeg meg for å pakke dem inn. Dermed satte jeg meg på stuegulvet, som jeg pleier når julegavene skal pakkes inn, med gaver og papir og bånd over halve gulvet.
For å gjøre kaoset bortimot komplett, hadde jeg også bestemt meg for å lage pakkelapper selv i år. Egentlig var vel tanken at jeg og Richard skulle gjøre det sammen, men han fargela noen få, og så gikk han visst lei. Derfor hadde jeg spisebordet fullt av papir, tusjer, blekk, stempler, osv osv.......og laget lapper etterhvert som jeg pakket inn gavene.
Klokka var kvart over ni da jeg satte i gang, og jeg holdt på til nærmere halv tre. Kun avbrutt av noen kjappe dopauser, og en og annen titt innom Facebook, når jeg ble litt støl av å sitte på kne på gulvet *hi hi*. Da jeg var ferdig og hadde ryddet opp etter meg, kom jeg på at jeg ikke en gang hadde spist siden frokosten i halv-åttetida. Så ingen skal komme og si at ikke jeg "legger sjela mi" i julegaveinnpakkinga ;-)

Sånn ble forresten noen av pakkelappene seende ut. Enkelt og greit.

I går gjorde jeg også ferdig ei pute jeg begynte på for ei stund siden. Den ble omtrent så langt fra julete som du kan komme, men det får nå så være. Godt med litt sommerlige farger også, for jeg må si jeg gleder meg til det begynner å bli lysere og varmere dager igjen.

Tenkte litt på om jeg skulle legge den ut for salg i "Epla-butikken" min, for der trengs det sårt litt større vareutvalg, men jeg tror denne havner et annet sted. Får heller satse på å sy flere puter og legge ut der etterhvert.

Jeg syns faktisk det er ganske artig å sy puter. Det er sånn akkurat passe stort prosjekt til at jeg blir ferdig på en dag eller tre, så det er stor fare for at det dukker opp flere framover. Jeg har nemlig planer om å slanke stofflageret mitt en god del, for nå er det ganske mange meter stoff som har ligget og ventet på å bli brukt til noe i laaaaaaang tid. Og dersom jeg ikke bruker opp noe av det jeg allerede har, så har jeg jo heller ikke noen særlig grunn til å kjøpe meg mer...... og nettopp det er jo nesten halve moroa. Får jeg sydd en "haug" med puter utover nyåret, vil jeg tro at det hjelper en god del.

Det er forresten mer enn stofflageret mitt som trenger å slankes her i huset. Her finnes uendelig mange saker og ting som bare er her ene og alene på grunn av at de en gang har havnet innenfor våre vegger.

Mange av disse tingene har faktisk aldri noen gang vært i bruk. Noen kan ikke brukes, de er bare ment til pynt, men etter å ha stått til pynt lenge nok, er de ikke det minste dekorative lenger. Litt på grunn av at de er falmet, mye på grunn av at vi (jeg) ganske enkelt er lei av å se på dem, og noen på grunn av at det faktisk ikke er noen som en gang legger merke til at de er der lenger. Alle disse tingene, som bare er her, og som ingen noen gang vil savne om de forsvinner, har jeg nå sett meg grundig lei av. Derfor gikk jeg i dag til aksjon, og kvittet meg med en god del av dem. En full bærepose med diverse gikk i glasskontaineren bortpå her, noe gikk i søpla, og noe har jeg planer om å kjøre til brukthandelen.

En av tingene som måtte "bøte med livet" var den trofaste sparegrisen vår. Den har stått og tatt vare på småpengene våre helt siden vi giftet oss. (Det må vel innrømmes at han har blitt "slaktet" en god del ganger opp igjennom årene da.) Han hadde en gang en flott rød flosshatt, men den mistet han for mange år siden. Etter at vi flyttet hit har den stått på kjøleskapet sammen med sparebøssene til ungene. Praktisk, men ikke særlig vakkert.

I dag ble derfor sparebøssene flyttet, og grisen ble tømt og pensjonert. Andreas fikk noen småpenger, og koste seg ei lita stund med å putte dem ned i grisen, men han tok ut "toppa", så pengene datt bare rett ned på golvet igjen. Dermed ble det en hel jobb å få puttet nedi alle pengene *hi hi hi*.

Arvtageren til grisen ble denne nydelige lille glasskrukka som jeg kjøpte på blomsterbutikken på Byhaven i Trondheim i sommer. Av alle de nyyyyydelige sakene de hadde der, var det visst bare denne jeg klarte å velge ut og ta med meg hjem. Helst ville jeg hatt nesten alt de hadde av varer, men både bilen og kontobeholdninga var for liten til at det lot seg gjøre dessverre. Sammen med den plasserte jeg et par fine telyslykter som jeg fant i Steinkjer i høst en gang. De har ligget "på vent" fram til nå, for jeg var ikke helt enig med meg selv om jeg skulle gi dem bort i julegave eller ikke. Jeg er egentlig litt glad for at jeg ikke gjorde det, for da jeg fikk pakket dem opp og sett ordentlig på dem igjen, var de i grunnen enda finere enn jeg husket dem. Med tente lys i, syns jeg de var helt nydelige.

Bildet er ikke akkurat av beste kvalitet, men det var det beste jeg fikk til i kveld. Med en fin hardangerduk i tillegg, ble det riktig så fint på kjøleskapet mitt (vårt) i kveld, om jeg skal si det selv.

I tillegg til dette fikk jeg også hengt opp julegardiner på kjøkkenet i dag, så nå har i hvert fall julestemningen rykket et lite steg nærmere inn i heimen her. Sannsynligvis blir det jul til jul i år også, som de aller fleste andre år. Nå er det derimot sengetid, enten det er jul eller ikke.

Tenk at...

...det i dag er hele 17 år siden første gang jeg traff min kjære mann!! Det høres utrolig lenge ut, og føles i grunnen ganske lenge også. Det er bare det at jeg kan ikke skjønne at jeg har blitt så gammel at det er sååå lenge siden liksom. Ja, ja...det er vel bare sånn det fungerer dette med at tiden går.
Jeg synes i grunnen vi har vært flinke jeg, som har holdt sammen i så mange år!! Og selvskryt kommer som kjent fra hjertet ;)

Mimrer litt...

Da vi var i Oslo for noen uker siden, var vi i Spektrum på konsert med blant annet disse guttene. De var utrolig flinke, og jeg ble litt "hekta", så etter at vi kom hjem igjen har jeg vært innom YouTube og hørt på dem nesten hver dag ;) Denne sangen for eksempel, er det jo nesten umulig å ikke bli i godt humør av.

Denne var også bare helt nydelig!!


Det var det jeg hadde på hjertet i dag ;) Nå må jeg visst reise meg herfra og se om jeg klarer å finne igjen kjøkkenbenken...
Og når ungene omsider er i seng, skal jeg begynne å sy den aller siste sømmen på vindmølleteppet mitt :) Sydde på lukkekanten i formiddag, så nå gjenstår bare å sy den fast på baksiden, så er teppet endelig ferdig!!!

Hurra!!!

På fredag fikk jeg årets hyggeligste overraskelse så langt :) Mannen hadde vært i byen på et møte, og skulle ta seg en byrunde etterpå. Jeg mener å huske at jeg hintet "litt forsiktig ;)" om at de hadde veldig billige roser på Coop før han dro, men tenkte ikke mer over den saken. Jeg var nemlig hjemme sammen med lillebror som hadde hatt litt feber, og ikke vært i barnehagen på hele uka. Han var rimelig aktiv, og ikke særlig samarbeidsvillig uansett hva vi skulle eller ikke skulle, så det ble ikke akkurat noen avslappende fridag på meg.
Mannen hadde vært og henta storebror på skolen før han kom hjem utpå dagen, og han kom stormende inn gjennom døra og fortalte at pappa hadde en stor pakke til meg i bilen. Jeg var ganske opptatt med å lage middag akkurat da, og rakk ikke å tenke meg om før jeg ser pappa'en komme inn med en sånn under armen.
Jeg har riktignok ønsket meg en slik i mange år, og hadde vel et lite håp om at jeg kunne få en en gang i fremtiden, når jeg fyller runde år eller noe sånt. Men at han skulle komme på å kjøpe meg en på en helt alminnelig fredag, sånn helt uten videre.......nei, det hadde jeg ikke drømt om en gang.
Nå står "vidunderet" framme på kjøkkenbenken slik at den alltid er klar til dyst, og jeg tror nesten ikke det er sant at den faktisk er min. Det ble noe annet enn den mikseren jeg hadde fra før ja, som nesten fikk nervøst sammenbrudd av å piske eggedosis av fire egg.
Har rukket å bake muffins og ciabatta så langt, og det gikk som en drøm. Godt ble det også :)

Som dere sikkert skjønner synes jeg akkurat nå at jeg har en veldig, veldig snill mann :)
Ulempen er sikkert at han nå forventer at det skal være ferskt bakverk i huset til enhver tid, men det får jeg vel bare ta som det kommer ;)

Høst

Her er det stille for tiden. Jeg har verken tid eller energi til å blogge, og forsåvidt ikke noe vettugt å skrive om heller. Dagene går i ett til henting og bringing av barn, litt jobbing og enda mindre husarbeid. Når kvelden endelig kommer og ungene er trygt i seng, er jeg så trøtt selv at jeg knapt er brukanes til noe som helst. Det jeg kunne ha tenkt meg nå er en uke eller to her: Det jeg (vi) får er uke etter uke med dette:

Det har regnet og regnet og regnet enda litt mer siden slutten av august her, så nå er jeg LEI av regn. Vanligvis er jeg glad i høsten, særlig september, men dette årets utgave var rett og slett elendig. Ikke en eneste solskinnsdag med knallblå himmel mot høstfargede trær :(

Det er selvfølgelig fint vær til å sitte inne og "hobbylere" som det heter, men det blir ikke særlig mye av det en gang. Har bestemt meg for at jeg ikke skal begynne på noen flere syprosjekter før jeg en gang blir ferdig med vindmølleteppet, for legger jeg bort det nå, så blir det nok aldri ferdig. Holder på og quilte det for tiden, og det var ikke så fort gjort. Jeg får overhodet ikke til å gjøre det på maskin, så da må det gjøres for hånd. Greit nok det, men det tar ganske mye lenger tid da. Dessuten klarer jeg ikke å bruke fingerbøl av noe slag, så dermed går det ganske hardt utover fingertuppene mine :( , så jeg klarer ikke å holde på så lenge om gangen heller. Heldigvis er det ikke så forferdelig mye igjen nå. Har kommet over halvveis, og jeg tror faktisk resultatet blir ganske bra. Har en liten drøm om å få det ferdig i løpet av oktober. Og etterpå er planen å begynne og produsere litt julegaver. Har nemlig så smått begynt og tenke på jula allerede jeg. Når været er så trøstesløst som nå, må man jo finne noe å glede seg til. Det fine med jula er jo at man vet akkurat når den kommer, og at den kommer uansett vær :)

I tillegg gleder jeg meg også veldig til neste helg, for da skal jeg nemlig hit:

Ikke det at jeg er invitert til Harald og Sonja akkurat da, men jeg skal i hvert fall på "kjærringtur" til hovedstaden, og det skal bli artig :)

Bildene i dag har jeg lånt fra Star Tour og Oslo kommune.Regnbildet fant jeg på bildesøk på Kvasir.

Takk til alle som kikker innom :)

Ny sengekamerat.

Nå er det en stund siden jeg har blogget noe. Har ikke akkurat det helt store å fortelle om, for dagene går med til jobbing, barn og husarbeid. Ikke det at jeg skal skryte på meg at jeg gjør så mye husarbeid da, men jeg bruker desto mer tid og energi på å tenke på alt som jeg absolutt burde ha gjort.Blant annet har jeg en tilsynelatende uendelig haug med klesvask som jeg driver og "koser" meg med om dagene. Nå har jeg endelig klart å komme så langt at det faktisk vises at det har blitt litt mindre, så jeg håper å få tatt det verste i løpet av helga. Det hjelper ikke akkurat at man får hjem to regntøysett som er gjennomvåte og fulle av sand fem dager i uka heller da. Oppholdsvær mottas med takk - nå har det regnet nok for mange uker framover!!

Jeg er egentlig ganske flink til å "prate" meg bort når jeg skriver her, for dette hadde jo ikke noe som helst å gjøre med det jeg faktisk skulle skrive *flau*.
Det jeg tenkte å vise dere (hvem dere nå enn er) er den lille kameraten jeg fant i senga mi i går :) Mannen i huset er nemlig borte til og med i morgen en gang, og ettersom pappa skulle bort, hørte jeg Richard snakke noe om at da skulle jo jeg hatt meg en kosebamse slik at jeg slapp og sove alene om natta. Det var i går morgest mens jeg hadde mer enn nok med å huske på alt som måtte ordnes før vi skulle på jobb/skole/barnehage, så jeg lyttet bare med et halvt øre. Derfor tenkte jeg ikke et øyeblikk mer på den saken resten av dagen. Men da vi hadde kommet oss hjem igjen, og jeg skulle inn på soverommet et ærend, fant jeg denne karen pent dandert på pappas hodepute :)
Så Richard hadde tydeligvis lagt den der før vi dro, slik at han var sikker på at jeg slapp å ligge alene i natt. Koselig :) Jeg må likevel si at jeg gleder meg til mannen kommer hjem igjen da, det er utvilsomt bedre enn hvilken som helst bamse ;)

Artig test :) Prøv selv!!

64 Ord

Speedtest