Gamle bukser blir til noe helt annet.

Denne helga ble siste runde i sycupen avsluttet. Nå gjenstår bare å se hva som blir resultatet av avstemningen. Det får vi vel vite nærmere helga, tenker jeg. Da oppgaven ble lagt ut, tenkte jeg at denne gangen blir det nok neppe noe bidrag fra meg, men sannelig klarte jeg å få laget noe likevel. Oppgaven var å lage noe av gjenbruksmateriale (eller evt sy symaskintrekk).

Ingen av alternativene ga meg noen idèer for å begynne med, men så kom jeg til å tenke på disse buksene

som Richard har slitt ut.

Den ene lå egentlig og ventet på å bli lappet (igjen - denne gangen på begge knærne). Den andre var riktignok nyvasket, men hadde jeg sett litt nærmere på den før jeg heiv den i vaskemaskina, så hadde den nok havnet rett i søppelbøtta i stedet.Ikke bare var det hull på begge knærne der også. I tillegg var nemlig hele buksebaken et eneste stort hull. Med andre ord, var det ikke så mye bukse igjen.

Dermed tenkte jeg at da kunne jeg like godt klippe begge buksene i stykker, for å se om jeg kunne lage noe helt annet av dem i stedet. Som tenkt, så gjort; jeg kuttet så mange 4" firkanter som jeg fikk til av de to buksene, og sammen med flere passende firkanter fra "stoffarkivet" mitt, ble de etter hvert til en løper. Til bakstykke brukte jeg en bit av et utslitt dynetrekk, og sammen med et par biter blonde og noen blomster som ble til overs fra et annet prosjekt, ble da ikke resultatet så aller verst, om jeg skal si det selv.

 Nå gjenstår det vel bare å finne ut om jeg skal beholde løperen selv, eller om jeg skal legge den i haugen for mulige julegaver. Det spørs forresten om den ikke havner der først uansett. Spørsmålet er vel heller om den faktisk blir julegave, eller om den ender i haugen "ting som ikke ble julegaver likevel". For det blir ALLTID noen ting til overs når jeg er ferdig med å pakke inn årets gaver en gang i desember.

Men det gjør egentlig ikke så mye, for da blir det jo flere "gaver" på meg :-)

Før jeg avslutter for i dag er det en ting jeg lurer veldig på : Hvorfor insisterer klokka alltid på å gå minst dobbelt så fort når jeg har huset for meg selv noen timer. Da flyr nemlig timene som aldri ellers.

Jeg syns tvert i mot at de burde vare litt ekstra lenge da jeg,

slik at jeg fikk tid til BÅDE å gjøre husmorting OG å kose meg!!

Enda et handlenett.

Etter at det forrige handlenettet var ferdig, fikk jeg faktisk bestilling på enda et. Sånn ble det. Ganske likt, men ikke helt maken. Det ble litt bedre størrelse på lommen på dette. Dessuten fikk lommen litt annen dekor. I tillegg sydde jeg på et lite hjerte som ekstra pynt her. Det var i grunnen artig å sy sånne nett, så det kan jo hende det blir flere en gang.....

Akkurat nå har jeg derimot en juleduk "liggende til modning" på sybordet. Den ble liksom ikke helt som den skulle, så den får hvile seg litt mens jeg prøver å finne ut hvordan jeg skal "redde den". Dessuten må jeg uansett kjøpe meg blonder som passer til stoffene før jeg kan sy noe mer på den.

I tillegg til det begynte jeg å strikke genser til husets åtteåring i går kveld, så jeg har da i grunnen håndarbeid så det holder ei stund ;-)

Julekalender

Sjekk her da!!! Brit feirer 50 000 besøkende på bloggen sin med å gi bort en helt egen julekalender til en heldig vinner. Det er jo bare helt utrolig snilt gjort, så skynd deg inn på bloggen hennes og hiv deg med i lotteriet du også!!! Det har i hvert fall jeg gjort. Og mens du først er der inne, må du ikke glemme å se resten av den flotte bloggen hennes også. Selv kjenner jeg at jeg nesten klør i fingrene etter å strikke når jeg ser alt det nydelige garnet hun har fått i hus i det siste.

Ny personlig rekord :-)

Nå har det vært stille lenge her igjen. Og det på tross av at jeg har sydd både det ene og det andre siden sist.  Jeg har til og med satt ny personlig sy-rekord. Dette teppet ble nemlig planlagt, kuttet og sydd i løpet av mindre enn et døgn. Det vil egentlig si to kvelder, for jeg sov litt, var på jobb, og litt forskjellig annet også i løpet av det døgnet da. Hele greia begynte med at jeg måtte ha en dåpsgave, og det hadde liksom blitt utsatt så lenge at det hadde nesten blitt avglemt.

Så kom jeg på det på tirsdagskvelden den uka dåpen skulle være.

Da var selvsagt alle butikker stengt forlengst.

Jeg kunne i teorien ha nådd en butikk eller tre på onsdag selvfølgelig. Det var bare det at da skulle jeg også på jobb det meste av dagen, pluss at tante skulle komme om ettermiddagen. Så skulle vi to bort på besøk utpå kvelden når ungene var i seng. Og dessuten måtte jeg pakke, siden jeg og tante også skulle reise på "husmorferie" på torsdags morgen. Dermed var programmet ganske så fullt allerede, og det var egentlig ikke tid til noen bytur.

 Så da måtte jeg finne på noe annet lurt. Jeg kom på at broren til dåpsbarnet fikk et lappeteppe i gave, og det gjorde også et av søskenbarna, så hvorfor ikke gi denne karen et teppe også? Jeg har jo tross alt halve stua fylt opp med stoffbiter og sysaker i alle varianter.

Som tenkt, så gjort, og plutselig var jeg i gang med å kutte opp firkanter. Det måtte jo gjøres så enkelt som mulig dersom jeg skulle ha en sjanse til å bli ferdig. Kutting og sammensying gikk som en drøm, og teppet var ferdig til quilting da jeg la meg.

Neste morgen hadde jeg en ledig halvtime etter at ungene var kjørt til skole og barnehage, og før jeg måtte kjøre på jobb. Da rakk jeg akkurat å quilte hele teppet. Eller......det er vel ikke helt sant da. Jeg glemte nemlig tid og sted fullstendig - så da jeg kikka på klokka neste gang var det ti minutter til jeg skulle være på jobb - og det tar 20 min. å kjøre dit. Jeg så på klokka, så på teppet, og fant ut at siden jeg uansett ble forsinket kunne jeg jo like godt sy ferdig de siste fire- fem sømmene også før jeg dro. Da var det jo bare renskjæring og å sy på lukkekant som gjensto til jeg kom hjem. Dermed ble jeg enda litt mer forsinket på jobb. Men det er jo ikke noe problem, når "sjæfa" bare ler og sier at det var bra at jeg også kom litt seint for en gangs skyld ;-) Men hun ville se teppet når det ble ferdig da *hi hi*.

 Jeg rakk faktisk både å gjøre ferdig teppet, bake brød, dra på besøk og pakke til turen i løpet av kvelden, men jeg må innrømme at jeg var ganske sliten da jeg endelig kom meg i seng. Og så skulle vi opp igjen senest seks også for å være sikker på at vi rakk flyet fra Værnes. Men alt gikk bra, og vi hadde en kjempefin tur.

Når det gjelder teppet, så var jo det som sagt dåpsgave. Og ettersom jeg skulle bort den helga, fikk jeg jo ikke overlevert det selv.Så grunnen til at jeg stresset slik for å få det ferdig, var at jeg skulle sende det med mannen som hadde planlagt å ta med seg barna "utover" til broren min på helgetur, og de skulle også få med seg dåpen før de dro hjem. Slik gikk det da ikke. Minstemann ble syk, så det ble ingen tur på dem. Derfor har jeg ikke fått levert gaven før i går. Og derfor kunne jeg jo nesten ikke vise den fram i "all offentlighet" heller før nå.