Varmende strikkerier.

Jeg har hvert år planer om å lage en del julegaver selv, så også i år. Men så var det det med teori og praksis da........... Dessverre har det nok blitt mest med tanken de fleste årene. Det ble ikke så mange i år heller, men jeg fikk i hvert fall strikket noen sånne halser i alpakka til "diverse tantebarn". Jeg håper de kan være gode å ha når man skal ut og leke utover vinteren.

      Jeg strikket noen til mine egne unger sist vinter, og de har i hvert fall vært flittig brukt.                              

Guttehalsene ble ganske enkelt strikket i to blåfarger.

 (Jeg strikket vel forresten minst en blå hals til, som jeg ikke tok bilde av.)

 Mens jentehalsen fikk et par hekleblomster til pynt. 

Ikke noe avansert strikking akkurat, bare sånn som er kjekt å henge fingrene i mens man ser på tv. Det kan godt hende jeg lager flere sånne. Det er jo så snedig å ha noe håndarbeid liggende som man bare kan ta opp og begynne på uten å måtte tenke på hverken mønster eller noe annet. Her er det bare å legge opp, strikke til det er passe langt, og så felle av. Ingen montering eller noe som helst, bare å feste et par tråder. Kjempesnedig :-)

Merkelige greier.

Som sagt i går hadde antall besøk på telleren min ramlet ned fra vel 1500 til skarve 4 stk. Jeg skjønte ikke noe av det, men regnet i det minste med at den kom til å fortsette å telle fra 4 og oppover nå da..... Det har den tydeligvis også gjort, men kanskje litt vel ivrig - for nå viste den nøyaktig 1281 besøk. Det er nok mange flotte blogger rundt omkring som har tolv hundre besøk i løpet av et døgn, men jeg tror nok ikke at jeg er en av dem. Derfor lurer jeg fremdeles på hva jeg skal gjøre med dette.........Kanskje det er like greit å installere en ny teller, og begynne på null ved nyttår for eksempel. Noen forslag???

Mens jeg spekulerer på det, tenkte jeg å vise fram et par ting som jeg sydde nå før jula. Først et putetrekk som jeg sydde på bestilling. Maken til et jeg sydde sist vinter en gang. Her fikk jeg brukt opp alle de mørkerøde stoffrestene mine.

Det gikk veldig fort å greit å sy denne puta, så fort at det nesten var litt rart. Grunnen til det fant jeg ut da jeg hadde bare et par quiltesømmer igjen: jeg hadde nemlig glemt å sy på den røde kanten først :( Heldigvis hadde jeg akkurat nok av de rette stoffene til at jeg kunne lage en til, for å sprette opp alt igjen var mye mindre fristende enn å sy en til. Så da begynte jeg fra begynnelsen igjen - og det gikk ganske fort å sy den med rød kant også. 

Etterpå satt jeg igjen med en ferdigquiltet pute som var for liten til å være pute. I stedet endte den som en liten duk overstrødd med hjerter. Den syns jeg faktisk ble ganske så fin - en duk etter mitt hjerte *hi hi*.

Sånn ellers er det ikke så mye som skjer i dag da. Første juledag er sjelden en dag preget av noe særlig action - og det skal det vel heller ikke være. Heldigvis er antallet minusgrader så godt som halvert i forhold til hva det har vært de siste dagene. Det er ikke mer enn 12 av dem for øyeblikket, og det holder det for meg. Jeg har fått mer enn nok av både vinter og minusgrader for lang tid framover nå jeg, men det hjelper antagelig like lite denne gangen som det har gjort før.......

Men nå skal jeg ta meg et "raid" i kakeboksene mine.  I går var det så iskaldt utpå bua der de står, at jeg orka ikke dit å hente noe som helst. Dermed står julebaksten urørt enda her i huset, og det går jo ærlig talt ikke an.

(og ja, jeg er klar over at vi er litt sære her i huset...)

Hmmm....

Hvor har det blitt av alle "gjestene" mine tro??? Sist jeg var innom bloggen min viste telleren over 1500 besøk - og nå i dag viser den bare 4 (fire). Det skjønner jeg ikke noe som helst av :( 

Men det er visst ikke noe jeg får gjort med det, såvidt jeg vet om.

I dag tenkte jeg bare å vise fram juleløperen som jeg har sydd meg. Det har vel gått ganske mange uker siden jeg begynte på den, for den ble liggende "til modning" ei stund. Men plutselig en dag bestemte jeg meg for at den skulle bli ferdig til jul - og det ble den. Det ble ikke noe særlig bra bilde, men det var det beste jeg fikk til i dag.

Ellers vil jeg bare ønske dere som ramler innom her en riktig god jul.

Så kan dere jo høre på denne flotte versjonen av "O holy night" så lenge. 

Noen strikkerier.

Her kommer bildene jeg lovte i siste innlegg.

Først et par ankelsokker som jeg begynte på tidligere i høst. Jeg kom ikke lenger enn et par omganger den kvelden jeg begynte på dem, og ettersom jeg plutselig begynte å strikke genser til Richard og diverse andre prosjekter i tillegg - så ble de bare liggende.

 

 Men da genseren var ferdig strikket, var det jo gjort på et par kvelder å strikke ferdig disse. Og så er de jo så gode å ha på seg nå som vinteren nesten kryper helt under dyna på en stakkars "frysepinn".
Så var det genseren da.... Richard har nesten vokst ut av den forrige genseren jeg strikket til han, så det var på tide med en ny. Jeg fant et par fine oppskrifter, og han valgte denne. Fargen har han også valgt selv - og den var jo i grunnen ganske fin. Tror ikke jeg brukte mer enn tre uker på denne, for den var jo ganske så enkel å strikke :-)

Ettersom jeg har vært flink jente og gjort ferdig opptil flere håndarbeidsprosjekter de siste par ukene, måtte jeg jo ha en liten belønning, ikke sant? *hi hi* Derfor bestilte jeg dette broderiet som jeg nesten har bestilt flere ganger tidligere i høst. Jeg syns det er så fint, at nå klarte jeg ikke å stå i mot fristelsen lenger. Jeg er klar over at de har bilder med nesten samme motiv i alskens varianter og prisklasser i mange butikker rundt omkring - men det blir nå likevel ikke helt det samme som å ha brodert det selv.
Så da gjenstår vel bare å faktisk brodere det......... *men det kan vi snakke om en annen gang*.

Nå tror jeg at jeg skal plassere meg litt nærmere vedovnen igjen. Litt småkjølig her "på kontoret" .
Det er vel forresten ikke så mye annet å vente når temperaturen utom veggene ligger farlig nær 20 iskalde minusgrader!! (det var -19,6 da jeg sto opp i dag) Brrrrrrrr.
Nydelig vær, ja, men hva hjelper det liksom når man fryser bare av å se på gradestokken. Og enda er det fire måneder igjen med vinter - HUFF.

Jeg vurderer sterkt å bli trekkfugl - men da må jeg antagelig lære meg å fly, og det kan vel bli verre..........

Spennende...

Nå har det visst jammen gått nesten en måned siden sist jeg skrev noe her. Ikke rart at enkelte begynner å etterlyse noen visdomsord fra meg *ha ha ha*. Men, Berit - her kommer endelig et nytt bloggeinnlegg fra "huset i svingen" ;-)

(Forresten så syns jeg godt du kunne ha blogget litt mer selv også jeg, bare så det er sagt....)

 Egentlig er jeg alt for trøtt til å skrive noe som helst, kjenner jeg - jeg skulle bare slå av pc'en på tur opp til senga mi. Men så fikk jeg så lyst til å vise fram adventskalenderpakkene som "ramlet" inn

 i stua  mi på fredagskvelden.

 

Jeg må innrømme at jeg er ganske spent på å se hva de inneholder. For å unngå at verken jeg eller ungene faller for fristelsen til å klemme for mye på dem - er de derfor behørlig gjemt bort foreløpig.

Med det samme jeg er i gang her, kan jeg jo også vise dere strikkepinneveska jeg sydde tidligere i november. Kunne ikke vise den fram før nå, for den skulle være bursdagsgave. Men nå har den blitt pakket både inn og ut, så da er det vel greit å vise den fram til alle som vil se ;-)

Dett var dett for denne gang. Nå er mannen på tur i seng, så jeg får vel bare slå følge ;-)

Kommer snart tilbake med bilder av flere ting jeg har laget i det siste.

God natt.

Tusen takk til dere som har lagt igjen koselige kommentarer.

Gamle bukser blir til noe helt annet.

Denne helga ble siste runde i sycupen avsluttet. Nå gjenstår bare å se hva som blir resultatet av avstemningen. Det får vi vel vite nærmere helga, tenker jeg. Da oppgaven ble lagt ut, tenkte jeg at denne gangen blir det nok neppe noe bidrag fra meg, men sannelig klarte jeg å få laget noe likevel. Oppgaven var å lage noe av gjenbruksmateriale (eller evt sy symaskintrekk).

Ingen av alternativene ga meg noen idèer for å begynne med, men så kom jeg til å tenke på disse buksene

som Richard har slitt ut.

Den ene lå egentlig og ventet på å bli lappet (igjen - denne gangen på begge knærne). Den andre var riktignok nyvasket, men hadde jeg sett litt nærmere på den før jeg heiv den i vaskemaskina, så hadde den nok havnet rett i søppelbøtta i stedet.Ikke bare var det hull på begge knærne der også. I tillegg var nemlig hele buksebaken et eneste stort hull. Med andre ord, var det ikke så mye bukse igjen.

Dermed tenkte jeg at da kunne jeg like godt klippe begge buksene i stykker, for å se om jeg kunne lage noe helt annet av dem i stedet. Som tenkt, så gjort; jeg kuttet så mange 4" firkanter som jeg fikk til av de to buksene, og sammen med flere passende firkanter fra "stoffarkivet" mitt, ble de etter hvert til en løper. Til bakstykke brukte jeg en bit av et utslitt dynetrekk, og sammen med et par biter blonde og noen blomster som ble til overs fra et annet prosjekt, ble da ikke resultatet så aller verst, om jeg skal si det selv.

 Nå gjenstår det vel bare å finne ut om jeg skal beholde løperen selv, eller om jeg skal legge den i haugen for mulige julegaver. Det spørs forresten om den ikke havner der først uansett. Spørsmålet er vel heller om den faktisk blir julegave, eller om den ender i haugen "ting som ikke ble julegaver likevel". For det blir ALLTID noen ting til overs når jeg er ferdig med å pakke inn årets gaver en gang i desember.

Men det gjør egentlig ikke så mye, for da blir det jo flere "gaver" på meg :-)

Før jeg avslutter for i dag er det en ting jeg lurer veldig på : Hvorfor insisterer klokka alltid på å gå minst dobbelt så fort når jeg har huset for meg selv noen timer. Da flyr nemlig timene som aldri ellers.

Jeg syns tvert i mot at de burde vare litt ekstra lenge da jeg,

slik at jeg fikk tid til BÅDE å gjøre husmorting OG å kose meg!!

Enda et handlenett.

Etter at det forrige handlenettet var ferdig, fikk jeg faktisk bestilling på enda et. Sånn ble det. Ganske likt, men ikke helt maken. Det ble litt bedre størrelse på lommen på dette. Dessuten fikk lommen litt annen dekor. I tillegg sydde jeg på et lite hjerte som ekstra pynt her. Det var i grunnen artig å sy sånne nett, så det kan jo hende det blir flere en gang.....

Akkurat nå har jeg derimot en juleduk "liggende til modning" på sybordet. Den ble liksom ikke helt som den skulle, så den får hvile seg litt mens jeg prøver å finne ut hvordan jeg skal "redde den". Dessuten må jeg uansett kjøpe meg blonder som passer til stoffene før jeg kan sy noe mer på den.

I tillegg til det begynte jeg å strikke genser til husets åtteåring i går kveld, så jeg har da i grunnen håndarbeid så det holder ei stund ;-)

Julekalender

Sjekk her da!!! Brit feirer 50 000 besøkende på bloggen sin med å gi bort en helt egen julekalender til en heldig vinner. Det er jo bare helt utrolig snilt gjort, så skynd deg inn på bloggen hennes og hiv deg med i lotteriet du også!!! Det har i hvert fall jeg gjort. Og mens du først er der inne, må du ikke glemme å se resten av den flotte bloggen hennes også. Selv kjenner jeg at jeg nesten klør i fingrene etter å strikke når jeg ser alt det nydelige garnet hun har fått i hus i det siste.

Ny personlig rekord :-)

Nå har det vært stille lenge her igjen. Og det på tross av at jeg har sydd både det ene og det andre siden sist.  Jeg har til og med satt ny personlig sy-rekord. Dette teppet ble nemlig planlagt, kuttet og sydd i løpet av mindre enn et døgn. Det vil egentlig si to kvelder, for jeg sov litt, var på jobb, og litt forskjellig annet også i løpet av det døgnet da. Hele greia begynte med at jeg måtte ha en dåpsgave, og det hadde liksom blitt utsatt så lenge at det hadde nesten blitt avglemt.

Så kom jeg på det på tirsdagskvelden den uka dåpen skulle være.

Da var selvsagt alle butikker stengt forlengst.

Jeg kunne i teorien ha nådd en butikk eller tre på onsdag selvfølgelig. Det var bare det at da skulle jeg også på jobb det meste av dagen, pluss at tante skulle komme om ettermiddagen. Så skulle vi to bort på besøk utpå kvelden når ungene var i seng. Og dessuten måtte jeg pakke, siden jeg og tante også skulle reise på "husmorferie" på torsdags morgen. Dermed var programmet ganske så fullt allerede, og det var egentlig ikke tid til noen bytur.

 Så da måtte jeg finne på noe annet lurt. Jeg kom på at broren til dåpsbarnet fikk et lappeteppe i gave, og det gjorde også et av søskenbarna, så hvorfor ikke gi denne karen et teppe også? Jeg har jo tross alt halve stua fylt opp med stoffbiter og sysaker i alle varianter.

Som tenkt, så gjort, og plutselig var jeg i gang med å kutte opp firkanter. Det måtte jo gjøres så enkelt som mulig dersom jeg skulle ha en sjanse til å bli ferdig. Kutting og sammensying gikk som en drøm, og teppet var ferdig til quilting da jeg la meg.

Neste morgen hadde jeg en ledig halvtime etter at ungene var kjørt til skole og barnehage, og før jeg måtte kjøre på jobb. Da rakk jeg akkurat å quilte hele teppet. Eller......det er vel ikke helt sant da. Jeg glemte nemlig tid og sted fullstendig - så da jeg kikka på klokka neste gang var det ti minutter til jeg skulle være på jobb - og det tar 20 min. å kjøre dit. Jeg så på klokka, så på teppet, og fant ut at siden jeg uansett ble forsinket kunne jeg jo like godt sy ferdig de siste fire- fem sømmene også før jeg dro. Da var det jo bare renskjæring og å sy på lukkekant som gjensto til jeg kom hjem. Dermed ble jeg enda litt mer forsinket på jobb. Men det er jo ikke noe problem, når "sjæfa" bare ler og sier at det var bra at jeg også kom litt seint for en gangs skyld ;-) Men hun ville se teppet når det ble ferdig da *hi hi*.

 Jeg rakk faktisk både å gjøre ferdig teppet, bake brød, dra på besøk og pakke til turen i løpet av kvelden, men jeg må innrømme at jeg var ganske sliten da jeg endelig kom meg i seng. Og så skulle vi opp igjen senest seks også for å være sikker på at vi rakk flyet fra Værnes. Men alt gikk bra, og vi hadde en kjempefin tur.

Når det gjelder teppet, så var jo det som sagt dåpsgave. Og ettersom jeg skulle bort den helga, fikk jeg jo ikke overlevert det selv.Så grunnen til at jeg stresset slik for å få det ferdig, var at jeg skulle sende det med mannen som hadde planlagt å ta med seg barna "utover" til broren min på helgetur, og de skulle også få med seg dåpen før de dro hjem. Slik gikk det da ikke. Minstemann ble syk, så det ble ingen tur på dem. Derfor har jeg ikke fått levert gaven før i går. Og derfor kunne jeg jo nesten ikke vise den fram i "all offentlighet" heller før nå.

Jeg vant!!!

Tenk at handlenettet mitt faktisk vant forrige runde av sycupen!!!

Det var skikkelig artig, og ganske uventet.

Jeg rakk å se at jeg hadde fått noen stemmer på onsdagskvelden. Men ettersom jeg var bortreist fra torsdag til og med søndag, så tenkte jeg ikke noe mer på den saken. Derfor ble jeg ganske overrasket da det allerede lå premie og ventet på meg da jeg kom hjem. En premie som besto av 50 cm stoff og en pakke med stilige knapper. Knappene vises vel ikke så veldig godt på bildet her, men den ene er blant annet formet som en gammel symaskin, den var kjempefin. Så nå må jeg vel finne på noe lurt å lage som kan pyntes med fine knapper.

Som jeg nevnte i forrige innlegg, var oppgaven i denne runden av sycupen å sy kort. Siden jeg altså stakk av med seieren i forrige runde, kunne jeg jo selvfølgelig ikke være dårligere enn at jeg måtte lage et bidrag denne gangen også. Resultatet av det ser du her.

Et koselig kort (syns jeg da) med Ole Brumm, Nasse Nøff og Tussi. Dette var siste rest av Ole Brumm-stoffet, og det er nesten litt sørgelig - for det  stoffet er bare helt nydelig. Jeg har pyntet med litt blonder og en runde med håndsydde tungesting rundt kantene i et forsøk på å skjule at symaskina var svært lite samarbeidsvillig når jeg skulle snu i hjørnene. Kamuflasjen fungerte rimelig bra, om jeg skal si det selv. Ikke perfekt, men bra nok til at jeg kan gi det bort uten å skjemmes *hi hi*.

Baksiden består ganske enkelt av hvitt bomullsstoff, og jeg skal skrive med tekstiltusj (eller evt. ProMarker).

Sånn bortsett fra det, hadde jeg egentlig ikke noe på hjertet i kveld. Nå er omsider begge ungene i seng, så nå ble det deilig og stille her. Jeg skal ordne meg litt kveldsmat før jeg rydder fram kjøkkenbenken. Når det er gjort, er vel klokka plutselig så mye at det er på tide å tusle i seng. Forhåpentligvis kommer mannen i huset hjem før jeg har sloknet helt også. Han hadde visst plagdes i fjøset i kveld, så det ble seinkveld en gang igjen. *huff*.

Ja, ja.........sånn går no dagan.

Klar til shopping

Det pågår for tiden en sycup inne på forumet til Din Hobby, og jeg har slengt meg med der. Oppgaven denne runden var å sy et handlenett. Dette var akkurat det lille sparket jeg trengte for å få sydd handlenettet som jeg fikk mønster på i bursdagsgave i vår. Det var egentlig ganske artig å sy, så det kan jo hende at det blir flere etter hvert.... Kjekt mønster i forhold til å få brukt opp noen restebiter også dette.

Nettet har faktisk allerede fått seg et nytt hjem, så forhåpentligvis gjør det litt nytte for seg også *hi hi*. Bedre det enn at det bare ble liggende her og slenge.

Mens jeg venter på hvordan det går i denne runden av sycupen, lurer jeg på hva jeg skal finne på å sy til neste runde. Da er nemlig oppgaven å sy et postkort (eller to). *tenke, tenke...*
Dessuten kjøpte jeg meg nydelig stoff i helga som jeg skal sy juleløper av. Jeg har egentlig litt lyst til å begynne med den, men samtidig er det vel i tidligste laget å "begynne med jula" enda.

Eller er det ikke det kanskje??
Hva syns du?
Jeg skal jo uansett ikke ha den på bordet før i desember da.

Noe må jeg i hvert fall finne på i løpet av kvelden, for nå fikk jeg veldig lyst til å begynne med et nytt syprosjekt.
Men først er det visst en kar her som trenger ny bleie........

En gave.

Det hender i blant at det dukker opp noen koselige overraskelser, og sist fredag fikk jeg en sånn. Da fikk jeg nemlig sånn helt uten videre  denne fine klokka. Hun jeg fikk den av hadde "snublet" over den på en butikk og tenkt at denne var "typisk Synnøve" - og dermed kjøpte hun den like godt til meg.

Kjempekoselig!!!

 

Jeg hadde egentlig sett for meg å bytte ut kjøkkenklokka, men da måtte jeg liksom flytte alt det andre som hang på den veggen også. Det hadde jeg ikke "ork" til da jeg kom hjem for jeg ville jo plassere klokka så fort som bare mulig *hi hi*. Så derfor endte den - i hvert fall foreløpig - på kjøpmannsdisken sammen med lyslyktene mine. Eføyen står egentlig litt i veien så man ser ikke viserne helt fra sofaen, men jeg fant verken noen annen egnelig plass for eføyen eller noe annet som jeg syntes passet foran klokka akkurat den dagen. Derfor får det bare stå sånn til jeg plutselig får en annen ide.

I dag har det vært bursdagsgjester ut og inn av dørene fra elleve til seks her i huset, så nå kjenner jeg at jeg er ganske sliten faktisk. I hvert fall i hodet. Mulig jeg begynner å bli gammel?? Så for å være helt ærlig gleder jeg meg til ungene er i seng, så jeg kan sette meg rett ned og bare være lat.

Puter og ruter......eller noe sånt

Jaaa, da skal vi se hvordan dette går. Plutselig hoppet bildene rundt omkring sånn helt selv her, så da kan det bli interessant å se om jeg får plassert bilder og tekst sånn noen lunde slik som jeg hadde tenkt. Siden jeg i tillegg er ganske trøtt, ble det jo litt spennende å blogge når bildene spretter rundt omkring på siden etter hvert som jeg skriver. Men noen utfordringer må man jo ha her i livet. *hi hi*

I kveld tenkte jeg bare å vise fram ei pute som jeg sydde for et par uker siden. Den var særdeles lite fotogen, så det blir bare et lite glimt av den her. For den som eventuelt vil vite hvordan hele puta ser ut, er den så godt som maken til denne. Jeg hadde en god del forskjellige planer for den etter hvert som jeg sydde, men det hele endte med at jeg ga den bort. Og mottakeren var, etter eget utsagn svært fornøyd med det.

I tillegg kom jeg på at jeg i forrige innlegg nevnte at jeg hadde sydd litt på "papirsømprosjektet mitt", uten den minste forklaring på hva det var for noe. Derfor, for eventuelt nysgjerrige - her kommer bilde.Jeg har ikke noe bedre navn på det enda, for egentlig skulle jeg bare prøve om jeg fikk til å sy over sånne pappmaler - og det gjorde jeg jo. Det var faktisk både enkelt og artig. Derfor ble den lille prøven større og større, og enda litt større.....og sånn har det fortsatt på tredje året nå. Jeg har det liggende lett tilgjengelig hele tiden, og syr litt når jeg har lyst. Og siden det godt kan gå flere måneder mellom hver gang jeg syr på det, så går det ikke så fort framover. Men det er jo heller ikke poenget, dette er noe jeg bare skal kose meg med. Og når jeg en gang blir lei av det, må jeg kanskje fortsette litt til for å få det til å bli "i vinkel" - og da er det kanskje (men kanskje bare i min lille drøm) stort nok til et teppe. Jeg er i hvert fall ikke lei av det enda. For å være ærlig, syns jeg faktisk at det blir finere for hver lapp jeg får sydd på, så hvem vet...kanskje blir det en gang et teppe. Det hadde i hvert fall vært nydelig å ha på sengen. Jeg blir liksom ikke lei av å se på disse fargene, de er bare nydelige. Her ble det mye (selv)skryt på en gang,men det får nå så være. Det er fargekombinasjonen som er så vakker, ikke nødvendigvis "håndverket".

Det får allikevel være nok skryt for i kveld. Nå skal jeg krype under dyna og sove noen timer. Og i morgen skal jeg på jobb igjen. Og når man har vært så velsignet å ende opp med en jobb som (i hvert fall utover høsten) består av å sitte med beina på bordet og brodere mens man skravler uforstyrret om alt mellom himmel og jord, ja da er livet forsåvidt ikke så verst tross alt.

Om bringebær og sånn....

Dagen i dag ble ikke helt som jeg hadde tenkt, så energien forsvant i grunnen i det blå ganske tidlig. Derfor kan jeg jo like gjerne sette meg her og skrive noen ord i stedet for å bare gjøre ingenting. Jeg hadde liksom gledet meg litt til ei hjemme-alene-helg, helt for meg selv, men slik ble det da ikke. Andreas var nemlig ikke i form til noe som helst i dag, og slett ikke et par timers biltur. Dermed forsvant storebror og far i huset i hver sin retning i løpet av en halvtimes tid på formiddagen, og jeg ble igjen hjemme med sykt barn. Det var ikke det at jeg hadde tenkt å gjøre så voldsomt mye i helga, eller at han som er syk er så veldig krevende...(han har jo bare ligget på sofaen og sett på tv - og nå sover han.), det var bare det at det var ikke sånn jeg hadde sett for meg denne helga.

Så det jeg har fått gjort så langt er å skifte på senga mi, vaske en haug med klær, og sy på  fire lapper på papirsøm-prosjektet mitt. Ikke akkurat så mye å skryte av ;-)

Dagens bilder er av forrige ukes bringebærfangst. Dette er resultatet av to turer på henholdsvis en og tre timer. Hadde vi bare hatt tid til det, kunne vi antagelig stått på samme området og plukket bringebær enda, for det var ufattelig mye bær. Og det beste var at den var så stor og fin. Det ble tilsammen ca 3,6 kilo bær dette, og det har allerede blitt til deilig bringæbærsyltetøy som ligger i fryseren. Det blir godt å ha utover vinteren ja! Nam nam.....

Forøvrig hadde jeg visst ikke noe spennende å fortelle i dag heller. Gleder meg litt til Andreas har lagt seg for kvelden, for da skal jeg tenne masse lys og kose meg meg med å se på akkurat hva jeg vil på tv. Eller la være å se på tv dersom det ikke er noe jeg vil se på, det er også ganske godt i blant. Det var bare det at jeg skulle absolutt ha hatt meg noe skikkelig godt å spise i tillegg, og det tror jeg det var dårlig med i skuffer og skap. Ikke kommer jeg meg på butikken heller, for det var IKKE lillebror i form til, sa han. Så da må jeg vel prøve å lage noe lurt av ett eller annet som allerede er innkjøpt. Makaroni med tacosaus eller noe i den dur........ 

Time will show - som det heter.

God helg!!!

Evina er ferdig.

Da vi var på ferie kjøpte jeg meg som nevnt i et tidligere innlegg et veskemønster. Nå er faktisk mitt eksemplar av veska, med det klingende navnet Evina, ferdig. Jeg har allerede rukket å bruke den noen dager også. Alltid kjekt med en ny veske ;-) Den rommet ganske mye, og det som var ekstra snedig var at den faktisk ble finere når det var en del saker oppi :-) Sånn ellers i livet, var jeg for første gang på ganske mange uker oppe før sola i dag, og da var det ikke mer enn tre plussgrader utenfor veggene *huff*.
Jeg vet ikke helt om jeg liker at det begynner å bli høst dette året. Vanligvis er jeg glad i høsten, men denne gangen skulle jeg gjerne sett at sommeren varte en måned eller tolv ekstra. Dessverre er det vel så veldig lite jeg, eller noen andre kan gjøre med det. Man må vel bare ta det som det kommer...

Enn så lenge håper jeg på en strålende, solfylt september.


Kommer plutselig tilbake med et nytt mer eller mindre meningsfylt innlegg.

Bare såvidt innom

Jeg lovte visst å komme snart tilbake med flere sommerbilder i siste innlegg. Det tok sin tid før de dukket opp....... Har stadig planer om å blogge om både det ene og det andre, og på kameraet ligger det en hel del bilder og bare venter på å bli overført til dataen. Men dagene går liksom så fort, og når kvelden kommer er energien brukt opp.

Nå fikk jeg likevel lyst til å vise fram et par bilder jeg tok en aldeles nyyydelig kveld sist i juli. Det var varmt og deilig og en helt fantastisk solnedgang. Bildene er tatt rett over veien utenfor huset vårt. Jeg prøvde ut litt forskjellige innstillinger på kameraet, så ikke alle bildene ble like vellykket, dessverre, men det blir de vel i grunnen ikke uansett hva jeg tar bilde av. På det øverste ble selve landskapet litt for mørkt i forhold til hva det virkelig var, men jeg syns det ble ganske fint likevel.

Dette bildet ble tatt uten blitz, og ble derfor litt uklart, ettersom jeg ikke klarte å holde kameraet rolig nok - i mangel på stativ. Men fargene ble jo helt herlige da. Litt mørkt dette også, i forhold til virkeligheten.....men fint likevel.

Må skryte litt selv, man har jo ikke bygda å lite på - som det heter.

God natt og god helg :-)

Et lite livstegn igjen.

Nå har det jammen snart gått en måned siden sist jeg skrev noe her - er det virkelig mulig??? Jeg syns da ikke det er sååå lenge siden. Men dagene har forsvunnet så fort i det siste at det er sikkert riktig. Dessuten har vi jo faktisk hatt opptil flere dager her nå med sol og varme, og da kan man jo ikke sitte inne og blogge om verken det ene eller det andre. Da må man - i hvert fall jeg - UT I SOLA. Man vet jo aldri hvor lenge den er framme, og det er lenge til neste sommer. Dessuten håper jeg på en måte at denne sommeren varer bortimot for evig, men det er nå en annen historie....

I dag hadde jeg bare lyst til å vise at det kan være ganske slitsomt med sommer*hi hi*. Andreas ville nemlig absolutt ha hjelp til å komme seg opp på trampolina her en dag. Jeg måtte hjelpe han opp, og koste vekk alt rusk og rask som hadde falt ned fra treet like ved. Men da det var gjort fikk jeg streng beskjed om å "gå og sette meg på altanen og hekle!!" Så det så. Dermed måtte jeg bare pent gå ned igjen, mens han hoppet og koste seg som bare det. I stedet for å hekle gikk jeg inn og ordnet noen småting, og ble så opptatt med å rydde at jeg faktisk glemte han noen minutter (det vil si ca 10 min.). Da jeg tok på meg skoene og gikk ut regna jeg med at han sto og ropte og ville ned igjen, men nei da...........han lå og sov sin søteste søvn han - midt på trampolina. Så da måtte jeg bare løpe inn og hente kameraet før jeg vekket han. Ellers har jeg faktisk laget et kort også siden sist. Det har jammen ikke blitt mange kortene jeg har laget i år, men det hender da at "papirstæsjet" er framme i lyset. Ikke så mange spennende detaljer å se på her kanskje, men jeg er fornøyd med fargene i hvert fall. Stempelet er fra Serendipity - og er bare nydelig. Tekststempelet er visst også derfra forresten. Forøvrig gjelder "man tager hva man haver". Jeg har nemlig smått bestemt meg for å ikke kjøpe inn mer "papirstæsj" før lageret er kraftig redusert.

Dersom jeg fortsetter å lage cirka et kort hver tredje måned vil det med andre ord si at det kan bli leeeeeeenge til jeg kan tillate meg å kjøpe noe nytt *hi hi*

Trøster meg med at det ikke er noe datostempling på det jeg allerede har, det er kjøpt og betalt og ligger bare og venter på å bli brukt :-)

Men nå skal jeg faktisk rett og slett gå og legge meg. Kommer tilbake med flere sommerbilder om ikke så alt for lenge.

Ferie

Årets ferietur er unnagjort - og vi må vel kunne si at det ble en fin tur. Kunne nok ha ønsket oss litt mindre regn, men det er det så sørgelig lite å gjøre med. Vi hadde da en del sol også heldigvis.

Turen gikk til Hunderfossen, men det regnet sånn da vi var der at det ble ikke tatt noe særlig med bilder. Vi var der da de åpnet for dagen, og det var deilig å være der før det ble kø overalt. Richard og jeg var der nesten hele dagen, men Andreas og pappa dro tilbake til hytta etter et par-tre timer. Da var Andreas nesten gjennomvåt stakkar. Vi hadde nok vært litt for innstilte på at vi skulle på SOMMERferie da vi pakket, for ingen hadde tenkt på at regntøy kunne være lurt å ha med. Utover dagen tittet sola fram likevel, og vi hadde det riktig så koselig de siste timene vi var der. Vi var innom det meste av det som var å se på før vi dro faktisk.

Ellers tok Richard og jeg toget til Oslo en dag, siden han har hatt lyst dit i flere år nå. Det var stas å endelig komme til Oslo ja - og det var stort!! Til og med Legomennene var kjempestore :-) Dessverre regnet det som bare det der også, helt til vi begynte å gå til Oslo S for å nå toget tilbake. Men vi fikk da sett både slottet, festningen, rådhuset og litt forskjellig annet - selv om det var vått og litt travelt (vi hadde bare fire timer på oss).

Den siste kvelden var Richard og jeg på Lilleputthammer som lå bare noen hundre meter unna hytta vi bodde på. Det var en kjempesnedig plass med mye artig å se på både for små og store. Jeg tok masse bilder der - med mobilen, og ettersom jeg enda ikke har somlet meg til å kjøpe datakabel til den, så blir nok de bildene værende på mobilen og bare der en stund. (Ting tar tid, som kjent.)

Da vi skulle kjøre hjem kom finværet. Det var nesten for galt å sitte i bilen omtrent hele dagen når det var sol og rundt 25 grader, men vi måtte jo det skulle vi komme oss hjem.

Vi stoppet blant annet på veiens høyeste punkt på Hjerkinn. Der var vi ute og strakk litt på beina etter flere timer i bilen - og med enda flere timer igjen til vi var hjemme. Man kan vel trygt si at det er litt annen type landskap der enn det vi er vant til hjemmefra ja! Artig at det ble så fint vær så vi fikk sett det ordentlig, for da vi kjørte sørover var det så grått at vi knapt så noe annet enn veien.

Jeg mener den ene av toppene vi ser her er Snøhetta, men jeg tør ikke si hvilken av dem det er. Vi gikk et stykke oppover fra veien for å se på et monument som var satt opp der (var det Grunnlovsmonumentet det het tro?) og mens vi gikk dit fant Andreas ut at det var der Makka Pakka bodde. For hvem ellers kunne det være som hadde bygget disse??? *hi hi*

Mens vi gikk fant han noen fine steiner han også, og da vi kom ned igjen til Makka Pakka sitt tårn, måtte jo Andreas også bygge seg et tårn. Han var dypt konsentrert om arbeidet, men måtte til slutt be om litt assistanse fra meg. Det var ikke så enkelt å bygge steintårn likevel. Etter at han endelig klarte å få det til slik som han ville, var han riktig så stolt av seg selv ;-)

Man kan jo selvfølgelig ikke være på ferie uten at det blir litt shopping. I hvert fall gjør ikke jeg det. Mannen i huset derimot, han klarer helt fint å være på ferie både vel og lenge uten å kjøpe seg stort annet enn VG og kaffe. Det vil selvsagt si, bortsett fra alt han kjøper til meg og ungene da. Til seg selv, har han sjelden med noen annet hjem enn det han hadde i kofferten da han dro.

Jeg derimot, handlet meg litt av hvert egentlig. Blant annet disse fine stoffbitene som jeg fant i en koselig stoffbutikk i Lillehammer. Og den var det faktisk mannen som fant for meg i ei lita gate med masse små "damebutikker". Det ble med et veskemønster hjem også. De hadde denne veska utstilt i butikken og den var bare så stilig!! I tillegg så det faktisk ut som den var ganske lett å sy, så jeg har veldig lyst til å prøve meg på den. Må bare bestemme meg for hvilke farger jeg vil at den skal ha.

Siste stopp på turen hjem ble på City Syd. Der ble det middag og enda en butikkrunde. Jeg måtte selvsagt innom Black & White, og der er det nesten umulig å gå tomhendt ut (i hvert fall for meg). Denne gangen var det ei nydelig lita skål og et par søte lykter som ropte høyest om å få bli med meg hjem. I tillegg til noen fine servietter. Mannen var helt enig i at jeg faktisk hadde bruk for enda et par lysestaker. Skåla kunne jo fylles med smågodt, mente han, og servietter bruker vi jo nesten hver dag, så totalt sett var det jo en meget nyttig handel. *ha ha ha*

Jeg er så glad for at han i hvert fall forstår at sånne småting gjør meg glad, selv om han ikke helt skjønner hvorfor.

Til slutt må jeg jo bare nevne at det faktisk er jeg som har brodert den fine duken som nyinnkjøpene (er det egentlig et ord??) mine står på. Det er faktisk ganske mange år siden jeg laget den, men det er fremdeles like artig å ta den fram - for jeg syns det er et nydelig mønster. (Det er selvfølgelig ikke jeg som har laget mønsteret da.)

Det var det for denne gang. Nå skal jeg se gjennom stoffbitene mine om jeg finner noen som gjerne vil bli til en ny veske ;-)

Takk for at du ser innom, og legg gjerne igjen en kommentar - det er så koselig :-)

Endelig kom sola!

I dag er det SOL, og jeg har sittet på verandaen og strikket det meste av dagen så langt - HERLIG.

Måtte inn en liten tur nå og se om Andreas hadde våknet, for han var så trøtt at han ville legge seg for ei stund siden. Men han sov enda, så da kom jeg på at jeg skulle fikse en link her på bloggen som ikke virket i går. Tror den er i orden nå. Så da skal seg ut i sola igjen. Må nyte finværet så lenge det varer.

I mens kan dere jo eventuelt kose dere med denne sangen, som jeg synes er veldig fin :)

Med traktor.

Jepp, jeg har sydd enda ei pute - denne gangen med traktorer og diverse andre kjøretøy. Og i tillegg til traktorstoffet har noen av Richards gamle dongeribukser fått "nytt liv" som pute. Til bakside fant jeg et gammelt gardinstoff (tror jeg det er) som har ligget i årevis uten at noen har ofret det en tanke. Så nå kom endelig det til nytte også - "man vet aldri hva man får bruk for en vakker dag....". Da puta var ferdig ble den nøye inspisert av Andreas, som tydeligvis syntes den var meget interessant. Han satt lenge og kikket på alle detaljer ;-)

Og etter at utseendet var sjekket og godkjent, måtte jo selvsagt bruksverdien også testes. Dermed tok han med seg puta i sofaen og satte seg godt til rette :) Jeg tror bestemt at den ble godkjent her også, for han ble sittende både vel og lenge.

Nå har det seg sånn, at da jeg sydde denne puta, var det planen at den skulle bli bursdagsgave til en som ble åtte år før helga. Men dere som har lest litt her før, har kanskje lagt merke til at det jeg syr sjelden havner der jeg har planlagt. Det gjorde det heller ikke denne gangen. På lørdag skulle nemlig mannen i huset i bursdag til en venn av oss - og manglet gave. Siden "bursdagsbarnet" er gårdbruker, mente mannen min at ei pute med traktorer måtte være midt i blinken, og dermed tok han den med seg dit.... Der ble den, såvidt jeg skjønte veldig godt mottatt. (I hvert fall bortsett fra at broren til jubilanten hadde klaget litt på at det ikke var traktorer av "riktig merke" på puta *hi hi*).

Enden på visa, blir vel antagelig at jeg må sette meg ned og lage enda ei traktorpute til han som egentlig skulle få den......men det må vel la seg gjøre.

Ha en fin dag.

Flere puter.

Det er vel kanskje på tide å gi et lite livstegn igjen. Det har blitt heller lite blogging i det siste. Dagene og/eller energien strekker liksom ikke til. Dessuten har jeg ikke så veldig mye å berette heller for tiden. I dag tenkte jeg bare at jeg skulle vise fram noen ting jeg har laget siden sist. Jeg har sydd enda flere puter. Den øverste her, er laget av stoffet som var til overs etter strikkepinneveska jeg sydde i vår en gang. Så nå kan jeg sitte i sofaen og strikke med matchende pute og veske til strikkepinnene - kan det bli bedre? *hi hi* Så har jeg blitt tante til enda en gutt, og da måtte jeg jo selvsagt lage kort til han. Siden det skulle gå litt fort, og jeg manglet innpakningspapir til gaven, endte det med at jeg dekorerte ei lita eske. Dermed ble det kort og innpakning i ett ;-)

Den siste puta er også sydd nesten bare av små restebiter. Kjekt å få brukt opp noen av dem også. Jeg føler meg liksom litt ekstra flink da, når jeg klarer å lage noe av alle småbitene som ligger rundt omkring. Da føles det som at jeg virkelig bruker det som jeg kjøper, og ikke at stoffhaugen bare vokser og vokser. Men dersom jeg skal være helt ærlig, vokser den nok sakte men sikkert, selv om jeg er flink og bruker opp restenbitene. For jeg er også ganske flink til å finne nye, større biter som vil være med meg hjem ;-)

Men nå har jeg bestemt at jeg må innføre shoppestopp på (nesten) alle fronter ei god stund. I går kom nemlig skattepengene......og det passet jo ganske bra, siden jeg skulle til frisøren etter å ha kjørt størstemann på idrettsleir. Og da jeg var ferdig hos frisøren, var det akkurat for lite tid igjen før han skulle hentes til at det var noen vits i år kjøre hjem først. Det er vel unødvendig å si at det ble en ganske dyr bytur....

Det var det.......for denne gang. Nå skal jeg bare vente på at brødene mine blir ferdigstekt, så må jeg til byen og hente han som er på leir. Siste dagen der i dag, og egentlig skal det bli litt godt å slippe og kjøre fram og tilbake til byen både en og to ganger hver dag. Gleder meg til å kunne slå av vekkerklokka noen uker.

Ha ei fin og forhåpentligvis solfylt helg.

(Det hadde vi trengt nå!!!)

Mens jeg venter...

Tiden går og dagene forsvinner.......heter det visst i en sang. Og det er så sant som det er sagt.

Det er flere dager siden jeg tok disse bildene og tenkte å bruke dem i et aldri så lite bloggeinnlegg. Men så langt kom jeg ikke den dagen, og ikke dagen etter heller. Dermed får jeg vel gjøre det nå da, mens jeg venter på at kakebunnen jeg satte i ovnen blir ferdig stekt, og at vaskemaskina skal bli ferdig. Etterpå må jeg vel henge opp klesvasken, og ordne litt mat til meg og minstemann, før vi henter storebror på skolen. Han er tidlig ferdig i dag, og hadde så veldig lyst til å være med og se hvordan jeg har det på "jobb". Lillebror har nemlig vært med dit i to dager nå ettersom det er streik i barnehagen her.

Håper virkelig de snart blir ferdige med å streike forresten! Men det kan vel ikke jeg gjøre noe særlig med uansett, så det er vel bare å innrette seg som best man kan. Det er vel mange som har større problemer i den forbindelse enn akkurat oss da, så jeg kan vel ikke klage så mye.

Jeg kan jo heller fortelle litt om de allerede omtalte bildene mine. De ville ikke helt plassere seg i den rekkefølgen jeg hadde tenkt, så det får nå bare være som det ble. Først ut er disse fristende muffinsene. De befinner seg på en stoffbit som jeg kjøpte for flere år siden. En del av den har jeg brukt opp allerede, men den siste biten har liksom bare blitt liggende i mangel på gode ideèr. Her om dagen fant jeg det igjen, og plutselig visste jeg akkurat hva jeg skulle lage av den. Jeg fant nemlig noen andre stoffbiter som passet perfekt i fargene, og vips så ble det en liten duk. Jeg sydde den på en kveld, men så hadde jeg ikke nok av stoffet jeg ville ha til lukkekant. Dermed ble den liggende på vent ei stund før jeg kom lenger. Var på stoffbutikken i byen for å finne stoff til lukkekanten der, men de hadde faktisk ikke noe som passet. Dermed måtte jeg prøve å "jukse det til" med det jeg hadde hjemme likevel. Det tok noen dager før jeg fikk tenkt ut hvordan jeg skulle gjøre det, men jeg fikk det til til slutt :-)

Da duken omsider var ferdig, måtte jeg jo så klart "teste den", det skulle jeg kanskje ikke ha gjort. Det viste seg nemlig at den veldig gjerne ville bo på kjøkkenbenken min i stedet for å bli bursdagsgave, slik som jeg egentlig hadde tenkt *hi hi*. Som dere kanskje ser på det øverste bildet, har jeg quiltet for hånd rundt noen av muffinsene og kakene på stoffet for å få litt mer liv i duken.

Til slutt må jeg nesten vise fram det fine etasjefatet jeg fant på Åhlens på lørdag. Jeg har ønsket meg et sånt lenge (uten at jeg egentlig har noe særlig bruk for det da....), for de er jo så fine. Foreløpig er det fylt opp med kunstige blomster og noen hjerter som jeg også fant på Åhlens - det var dem og et par stearinlys jeg egentlig skulle kjøpe. Før jeg skulle betale dem, så spurte jeg tilfeldigvis dama i kassen om de hadde flere enn dette ene fatet, for jeg fant dem ikke innpakket noe sted. Det skulle jeg kanskje ikke ha gjort, for det viste seg at de kun hadde dette igjen, og antagelig ikke fikk flere heller...

Dermed var det gjort......og fatet fikk seg et nytt hjem til helga ;-)

Som sagt er det fylt opp med blomster og hjerter foreløpig, men mannen i huset ytret et sterkt ønske om at det heller burde være fullt av muffins eller lignende-så da spørs det om jeg blir nødt til å bake litt snart, slik at vi får prøvd det også.

Nå er både kakebunnen og vaskemaskina ferdig, så da er det vel best at jeg henger opp klærne til tørk og ordner litt mat slik at vi kan komme oss avgårde på jobb.

Tenk å kunne dra på jobb, og bare sitte og brodere da - det er nesten vanskelig å tro at det går an. Håper bare sola kommer fram litt mer, så vi kan sitte ute også - da begynner det virkelig å nærme seg drømmejobben :-)

God helg til dere som titter innom.

Mandag morgen, på en tirsdag.

Ja, det føles unektelig som mandag i dag, selv om det er tirsdag. Det ble liksom så rart når den ene uka etter den andre ikke starter før på tirsdag. Men nå er det vel ikke flere røde dager før til jul, så vi kommer vel fort inn i den vanlige rytmen igjen vil jeg tro.

Jeg fikk plutselig en halvtime ekstra helt for meg selv på morgenen i dag, og det var utrolig godt. Har blant annet benyttet den tiden til å kikke innom favorittbloggene mine. Og så tenkte jeg at jeg kunne blogge litt selv også med det samme. Ikke for det at jeg har så mye å fortelle denne gangen heller, mest for å vise at jeg er her enda *hi hi*. Jeg kan jo for eksempel vise dere et kort jeg laget på søndagskvelden. Her har jeg brukt distress-ink på akvarellpapir for å lage bakgrunnen, og så stemplet på motivet. Enkelt og greit. Jeg synes kanskje egentlig det ble litt for enkelt. Det mangler liksom ett eller annet, men jeg fant ikke noe som passet akkurat da jeg holdt på. Det ble ikke noe fint med for mye pynt på heller. Får se om jeg finner på noe lurt senere en dag - det kan jo være at jeg har noe liggende i ei eske et sted som jeg ikke kom på da jeg laget det ;-) Nei, nå har klokka blitt så mye at nå må jeg visst gjøre meg klar til å dra. Må på "jobb". Har nemlig fått ordnet meg praksisplass hos ei som lager festdrakter, så jeg skal være med på det de neste månedene. Det kan jo bli spennende.

Skulle forresten ønske at det snart ble noe vær som kunne ligne på sommer. Det har jo riktignok blitt grønt ute, men åtte grader,grå skyer og regn gir ikke så veldig til sommerfølelse akkurat.

Men håpet er der fortsatt - om sol fra blå himmel og noenogtyve varmegrader.

Ha det fint så lenge.

På en torsdag...

Nå sitter jeg og venter på at klokka skal bli "mange nok" til å kjøre dit jeg skal, så jeg tenkte at jeg like godt kunne bruke ventetida på å skrive et aldri så lite blogginnlegg igjen. Det har ikke blitt så veldig mange av dem i det siste. Har ikke så veldig mye å skrive om liksom. Ikke har jeg fått laget noe spesielt å vise fram heller. Holder på med en hel del forskjellige prosjekter, men jeg har vært flinkere til å begynne med nye prosjekter enn til å avslutte de jeg allerede har begynt på i det siste. Jeg håper og tror at jeg skal bli ferdig med det meste sånn etterhvert. Har blant annet sydd en duk som det bare gjenstår å sy fast baksiden av lukkekanten på. Den håper jeg skal bli ferdig i løpet av helga.

Sånn ellers i livet har våren omsider kommet til Trøndelagen - og det var ikke en dag for tidlig spør du meg. I det ene blomsterbedet mitt kom det plutselig opp en god del fine krokus, som jeg ble veldig glad for å se. Det rare er bare at jeg kan ikke skjønne hvordan de har havnet der. I fjor hadde jeg jo vitterlig perleblomster akkurat der. Og de eneste andre krokusene som er i hagen her, er jo mange meter bortenfor disse. Så dersom det er de som har spredd seg, så har de hoppet langt. Ikke kan det vel være at de har ligget i jorda fra før heller, så vidt jeg kan se. For det var jo jeg som laget blomsterbed akkurat her. Tidligere var det bare plen pluss at det sto et par små busker der. Ja ja, samma det. De er nå fine, og de må gjerne formere seg i massevis for meg. Alt er bedre enn bare mose og ugress.
Jeg fikk så lyst til å vise fram dette kortet, som størstemann laget til farfaren sin før helga. Jeg hjalp han å montere det, men det er han som har valgt ut ark, farger, motiv og pynt. Dessuten har han også fargelagt motivet selv. Jeg syns det ble ganske så fint jeg :-) I tillegg til kortet, måtte jubilanten selvsagt også få gave. Og da ble jeg og Richard (kortlageren) enig om at denne puta skulle passe utmerket til å sove middagsluren på. Spesielt ettersom han har nesten sånn traktor, og ganske lik gravemaskin. Dessuten er vel faktisk ikke bilen hans helt ulik den på puta heller - i følge Richard. *hi hi* Selve puta er som dere sikkert ser sydd av gamle dongerilapper. Ikke akkurat stor sykunst, men "arti læll".

Sånn, da ble det jammen et lite innlegg her i dag. Det kommer flere, men når -se det vet jeg ikke ;-) Nå har klokka blitt så mye at jeg må gjøre meg klar til kjøreturen.

Ha en fin dag - og takk for at du kikker innom.