Puter og ruter......eller noe sånt

Jaaa, da skal vi se hvordan dette går. Plutselig hoppet bildene rundt omkring sånn helt selv her, så da kan det bli interessant å se om jeg får plassert bilder og tekst sånn noen lunde slik som jeg hadde tenkt. Siden jeg i tillegg er ganske trøtt, ble det jo litt spennende å blogge når bildene spretter rundt omkring på siden etter hvert som jeg skriver. Men noen utfordringer må man jo ha her i livet. *hi hi*

I kveld tenkte jeg bare å vise fram ei pute som jeg sydde for et par uker siden. Den var særdeles lite fotogen, så det blir bare et lite glimt av den her. For den som eventuelt vil vite hvordan hele puta ser ut, er den så godt som maken til denne. Jeg hadde en god del forskjellige planer for den etter hvert som jeg sydde, men det hele endte med at jeg ga den bort. Og mottakeren var, etter eget utsagn svært fornøyd med det.

I tillegg kom jeg på at jeg i forrige innlegg nevnte at jeg hadde sydd litt på "papirsømprosjektet mitt", uten den minste forklaring på hva det var for noe. Derfor, for eventuelt nysgjerrige - her kommer bilde.Jeg har ikke noe bedre navn på det enda, for egentlig skulle jeg bare prøve om jeg fikk til å sy over sånne pappmaler - og det gjorde jeg jo. Det var faktisk både enkelt og artig. Derfor ble den lille prøven større og større, og enda litt større.....og sånn har det fortsatt på tredje året nå. Jeg har det liggende lett tilgjengelig hele tiden, og syr litt når jeg har lyst. Og siden det godt kan gå flere måneder mellom hver gang jeg syr på det, så går det ikke så fort framover. Men det er jo heller ikke poenget, dette er noe jeg bare skal kose meg med. Og når jeg en gang blir lei av det, må jeg kanskje fortsette litt til for å få det til å bli "i vinkel" - og da er det kanskje (men kanskje bare i min lille drøm) stort nok til et teppe. Jeg er i hvert fall ikke lei av det enda. For å være ærlig, syns jeg faktisk at det blir finere for hver lapp jeg får sydd på, så hvem vet...kanskje blir det en gang et teppe. Det hadde i hvert fall vært nydelig å ha på sengen. Jeg blir liksom ikke lei av å se på disse fargene, de er bare nydelige. Her ble det mye (selv)skryt på en gang,men det får nå så være. Det er fargekombinasjonen som er så vakker, ikke nødvendigvis "håndverket".

Det får allikevel være nok skryt for i kveld. Nå skal jeg krype under dyna og sove noen timer. Og i morgen skal jeg på jobb igjen. Og når man har vært så velsignet å ende opp med en jobb som (i hvert fall utover høsten) består av å sitte med beina på bordet og brodere mens man skravler uforstyrret om alt mellom himmel og jord, ja da er livet forsåvidt ikke så verst tross alt.