Ny sengekamerat.

Nå er det en stund siden jeg har blogget noe. Har ikke akkurat det helt store å fortelle om, for dagene går med til jobbing, barn og husarbeid. Ikke det at jeg skal skryte på meg at jeg gjør så mye husarbeid da, men jeg bruker desto mer tid og energi på å tenke på alt som jeg absolutt burde ha gjort.Blant annet har jeg en tilsynelatende uendelig haug med klesvask som jeg driver og "koser" meg med om dagene. Nå har jeg endelig klart å komme så langt at det faktisk vises at det har blitt litt mindre, så jeg håper å få tatt det verste i løpet av helga. Det hjelper ikke akkurat at man får hjem to regntøysett som er gjennomvåte og fulle av sand fem dager i uka heller da. Oppholdsvær mottas med takk - nå har det regnet nok for mange uker framover!!

Jeg er egentlig ganske flink til å "prate" meg bort når jeg skriver her, for dette hadde jo ikke noe som helst å gjøre med det jeg faktisk skulle skrive *flau*.
Det jeg tenkte å vise dere (hvem dere nå enn er) er den lille kameraten jeg fant i senga mi i går :) Mannen i huset er nemlig borte til og med i morgen en gang, og ettersom pappa skulle bort, hørte jeg Richard snakke noe om at da skulle jo jeg hatt meg en kosebamse slik at jeg slapp og sove alene om natta. Det var i går morgest mens jeg hadde mer enn nok med å huske på alt som måtte ordnes før vi skulle på jobb/skole/barnehage, så jeg lyttet bare med et halvt øre. Derfor tenkte jeg ikke et øyeblikk mer på den saken resten av dagen. Men da vi hadde kommet oss hjem igjen, og jeg skulle inn på soverommet et ærend, fant jeg denne karen pent dandert på pappas hodepute :)
Så Richard hadde tydeligvis lagt den der før vi dro, slik at han var sikker på at jeg slapp å ligge alene i natt. Koselig :) Jeg må likevel si at jeg gleder meg til mannen kommer hjem igjen da, det er utvilsomt bedre enn hvilken som helst bamse ;)