Sånn ellers i livet har våren omsider kommet til Trøndelagen - og det var ikke en dag for tidlig spør du meg. I det ene blomsterbedet mitt kom det plutselig opp en god del fine krokus, som jeg ble veldig glad for å se. Det rare er bare at jeg kan ikke skjønne hvordan de har havnet der. I fjor hadde jeg jo vitterlig perleblomster akkurat der. Og de eneste andre krokusene som er i hagen her, er jo mange meter bortenfor disse. Så dersom det er de som har spredd seg, så har de hoppet langt. Ikke kan det vel være at de har ligget i jorda fra før heller, så vidt jeg kan se. For det var jo jeg som laget blomsterbed akkurat her. Tidligere var det bare plen pluss at det sto et par små busker der. Ja ja, samma det. De er nå fine, og de må gjerne formere seg i massevis for meg. Alt er bedre enn bare mose og ugress.

Jeg fikk så lyst til å vise fram dette kortet, som størstemann laget til farfaren sin før helga. Jeg hjalp han å montere det, men det er han som har valgt ut ark, farger, motiv og pynt. Dessuten har han også fargelagt motivet selv. Jeg syns det ble ganske så fint jeg :-)
I tillegg til kortet, måtte jubilanten selvsagt også få gave. Og da ble jeg og Richard (kortlageren) enig om at denne puta skulle passe utmerket til å sove middagsluren på. Spesielt ettersom han har nesten sånn traktor, og ganske lik gravemaskin. Dessuten er vel faktisk ikke bilen hans helt ulik den på puta heller - i følge Richard. *hi hi* Selve puta er som dere sikkert ser sydd av gamle dongerilapper. Ikke akkurat stor sykunst, men "arti læll".

1 kommentar:
FLOTT KORT OG FLOTT PUTE, REGNER MED HAN BLE GLAD FOR DET:)
Legg inn en kommentar