Gamle bukser blir til noe helt annet.

Denne helga ble siste runde i sycupen avsluttet. Nå gjenstår bare å se hva som blir resultatet av avstemningen. Det får vi vel vite nærmere helga, tenker jeg. Da oppgaven ble lagt ut, tenkte jeg at denne gangen blir det nok neppe noe bidrag fra meg, men sannelig klarte jeg å få laget noe likevel. Oppgaven var å lage noe av gjenbruksmateriale (eller evt sy symaskintrekk).

Ingen av alternativene ga meg noen idèer for å begynne med, men så kom jeg til å tenke på disse buksene

som Richard har slitt ut.

Den ene lå egentlig og ventet på å bli lappet (igjen - denne gangen på begge knærne). Den andre var riktignok nyvasket, men hadde jeg sett litt nærmere på den før jeg heiv den i vaskemaskina, så hadde den nok havnet rett i søppelbøtta i stedet.Ikke bare var det hull på begge knærne der også. I tillegg var nemlig hele buksebaken et eneste stort hull. Med andre ord, var det ikke så mye bukse igjen.

Dermed tenkte jeg at da kunne jeg like godt klippe begge buksene i stykker, for å se om jeg kunne lage noe helt annet av dem i stedet. Som tenkt, så gjort; jeg kuttet så mange 4" firkanter som jeg fikk til av de to buksene, og sammen med flere passende firkanter fra "stoffarkivet" mitt, ble de etter hvert til en løper. Til bakstykke brukte jeg en bit av et utslitt dynetrekk, og sammen med et par biter blonde og noen blomster som ble til overs fra et annet prosjekt, ble da ikke resultatet så aller verst, om jeg skal si det selv.

 Nå gjenstår det vel bare å finne ut om jeg skal beholde løperen selv, eller om jeg skal legge den i haugen for mulige julegaver. Det spørs forresten om den ikke havner der først uansett. Spørsmålet er vel heller om den faktisk blir julegave, eller om den ender i haugen "ting som ikke ble julegaver likevel". For det blir ALLTID noen ting til overs når jeg er ferdig med å pakke inn årets gaver en gang i desember.

Men det gjør egentlig ikke så mye, for da blir det jo flere "gaver" på meg :-)

Før jeg avslutter for i dag er det en ting jeg lurer veldig på : Hvorfor insisterer klokka alltid på å gå minst dobbelt så fort når jeg har huset for meg selv noen timer. Da flyr nemlig timene som aldri ellers.

Jeg syns tvert i mot at de burde vare litt ekstra lenge da jeg,

slik at jeg fikk tid til BÅDE å gjøre husmorting OG å kose meg!!

Enda et handlenett.

Etter at det forrige handlenettet var ferdig, fikk jeg faktisk bestilling på enda et. Sånn ble det. Ganske likt, men ikke helt maken. Det ble litt bedre størrelse på lommen på dette. Dessuten fikk lommen litt annen dekor. I tillegg sydde jeg på et lite hjerte som ekstra pynt her. Det var i grunnen artig å sy sånne nett, så det kan jo hende det blir flere en gang.....

Akkurat nå har jeg derimot en juleduk "liggende til modning" på sybordet. Den ble liksom ikke helt som den skulle, så den får hvile seg litt mens jeg prøver å finne ut hvordan jeg skal "redde den". Dessuten må jeg uansett kjøpe meg blonder som passer til stoffene før jeg kan sy noe mer på den.

I tillegg til det begynte jeg å strikke genser til husets åtteåring i går kveld, så jeg har da i grunnen håndarbeid så det holder ei stund ;-)

Julekalender

Sjekk her da!!! Brit feirer 50 000 besøkende på bloggen sin med å gi bort en helt egen julekalender til en heldig vinner. Det er jo bare helt utrolig snilt gjort, så skynd deg inn på bloggen hennes og hiv deg med i lotteriet du også!!! Det har i hvert fall jeg gjort. Og mens du først er der inne, må du ikke glemme å se resten av den flotte bloggen hennes også. Selv kjenner jeg at jeg nesten klør i fingrene etter å strikke når jeg ser alt det nydelige garnet hun har fått i hus i det siste.

Ny personlig rekord :-)

Nå har det vært stille lenge her igjen. Og det på tross av at jeg har sydd både det ene og det andre siden sist.  Jeg har til og med satt ny personlig sy-rekord. Dette teppet ble nemlig planlagt, kuttet og sydd i løpet av mindre enn et døgn. Det vil egentlig si to kvelder, for jeg sov litt, var på jobb, og litt forskjellig annet også i løpet av det døgnet da. Hele greia begynte med at jeg måtte ha en dåpsgave, og det hadde liksom blitt utsatt så lenge at det hadde nesten blitt avglemt.

Så kom jeg på det på tirsdagskvelden den uka dåpen skulle være.

Da var selvsagt alle butikker stengt forlengst.

Jeg kunne i teorien ha nådd en butikk eller tre på onsdag selvfølgelig. Det var bare det at da skulle jeg også på jobb det meste av dagen, pluss at tante skulle komme om ettermiddagen. Så skulle vi to bort på besøk utpå kvelden når ungene var i seng. Og dessuten måtte jeg pakke, siden jeg og tante også skulle reise på "husmorferie" på torsdags morgen. Dermed var programmet ganske så fullt allerede, og det var egentlig ikke tid til noen bytur.

 Så da måtte jeg finne på noe annet lurt. Jeg kom på at broren til dåpsbarnet fikk et lappeteppe i gave, og det gjorde også et av søskenbarna, så hvorfor ikke gi denne karen et teppe også? Jeg har jo tross alt halve stua fylt opp med stoffbiter og sysaker i alle varianter.

Som tenkt, så gjort, og plutselig var jeg i gang med å kutte opp firkanter. Det måtte jo gjøres så enkelt som mulig dersom jeg skulle ha en sjanse til å bli ferdig. Kutting og sammensying gikk som en drøm, og teppet var ferdig til quilting da jeg la meg.

Neste morgen hadde jeg en ledig halvtime etter at ungene var kjørt til skole og barnehage, og før jeg måtte kjøre på jobb. Da rakk jeg akkurat å quilte hele teppet. Eller......det er vel ikke helt sant da. Jeg glemte nemlig tid og sted fullstendig - så da jeg kikka på klokka neste gang var det ti minutter til jeg skulle være på jobb - og det tar 20 min. å kjøre dit. Jeg så på klokka, så på teppet, og fant ut at siden jeg uansett ble forsinket kunne jeg jo like godt sy ferdig de siste fire- fem sømmene også før jeg dro. Da var det jo bare renskjæring og å sy på lukkekant som gjensto til jeg kom hjem. Dermed ble jeg enda litt mer forsinket på jobb. Men det er jo ikke noe problem, når "sjæfa" bare ler og sier at det var bra at jeg også kom litt seint for en gangs skyld ;-) Men hun ville se teppet når det ble ferdig da *hi hi*.

 Jeg rakk faktisk både å gjøre ferdig teppet, bake brød, dra på besøk og pakke til turen i løpet av kvelden, men jeg må innrømme at jeg var ganske sliten da jeg endelig kom meg i seng. Og så skulle vi opp igjen senest seks også for å være sikker på at vi rakk flyet fra Værnes. Men alt gikk bra, og vi hadde en kjempefin tur.

Når det gjelder teppet, så var jo det som sagt dåpsgave. Og ettersom jeg skulle bort den helga, fikk jeg jo ikke overlevert det selv.Så grunnen til at jeg stresset slik for å få det ferdig, var at jeg skulle sende det med mannen som hadde planlagt å ta med seg barna "utover" til broren min på helgetur, og de skulle også få med seg dåpen før de dro hjem. Slik gikk det da ikke. Minstemann ble syk, så det ble ingen tur på dem. Derfor har jeg ikke fått levert gaven før i går. Og derfor kunne jeg jo nesten ikke vise den fram i "all offentlighet" heller før nå.

Jeg vant!!!

Tenk at handlenettet mitt faktisk vant forrige runde av sycupen!!!

Det var skikkelig artig, og ganske uventet.

Jeg rakk å se at jeg hadde fått noen stemmer på onsdagskvelden. Men ettersom jeg var bortreist fra torsdag til og med søndag, så tenkte jeg ikke noe mer på den saken. Derfor ble jeg ganske overrasket da det allerede lå premie og ventet på meg da jeg kom hjem. En premie som besto av 50 cm stoff og en pakke med stilige knapper. Knappene vises vel ikke så veldig godt på bildet her, men den ene er blant annet formet som en gammel symaskin, den var kjempefin. Så nå må jeg vel finne på noe lurt å lage som kan pyntes med fine knapper.

Som jeg nevnte i forrige innlegg, var oppgaven i denne runden av sycupen å sy kort. Siden jeg altså stakk av med seieren i forrige runde, kunne jeg jo selvfølgelig ikke være dårligere enn at jeg måtte lage et bidrag denne gangen også. Resultatet av det ser du her.

Et koselig kort (syns jeg da) med Ole Brumm, Nasse Nøff og Tussi. Dette var siste rest av Ole Brumm-stoffet, og det er nesten litt sørgelig - for det  stoffet er bare helt nydelig. Jeg har pyntet med litt blonder og en runde med håndsydde tungesting rundt kantene i et forsøk på å skjule at symaskina var svært lite samarbeidsvillig når jeg skulle snu i hjørnene. Kamuflasjen fungerte rimelig bra, om jeg skal si det selv. Ikke perfekt, men bra nok til at jeg kan gi det bort uten å skjemmes *hi hi*.

Baksiden består ganske enkelt av hvitt bomullsstoff, og jeg skal skrive med tekstiltusj (eller evt. ProMarker).

Sånn bortsett fra det, hadde jeg egentlig ikke noe på hjertet i kveld. Nå er omsider begge ungene i seng, så nå ble det deilig og stille her. Jeg skal ordne meg litt kveldsmat før jeg rydder fram kjøkkenbenken. Når det er gjort, er vel klokka plutselig så mye at det er på tide å tusle i seng. Forhåpentligvis kommer mannen i huset hjem før jeg har sloknet helt også. Han hadde visst plagdes i fjøset i kveld, så det ble seinkveld en gang igjen. *huff*.

Ja, ja.........sånn går no dagan.

Klar til shopping

Det pågår for tiden en sycup inne på forumet til Din Hobby, og jeg har slengt meg med der. Oppgaven denne runden var å sy et handlenett. Dette var akkurat det lille sparket jeg trengte for å få sydd handlenettet som jeg fikk mønster på i bursdagsgave i vår. Det var egentlig ganske artig å sy, så det kan jo hende at det blir flere etter hvert.... Kjekt mønster i forhold til å få brukt opp noen restebiter også dette.

Nettet har faktisk allerede fått seg et nytt hjem, så forhåpentligvis gjør det litt nytte for seg også *hi hi*. Bedre det enn at det bare ble liggende her og slenge.

Mens jeg venter på hvordan det går i denne runden av sycupen, lurer jeg på hva jeg skal finne på å sy til neste runde. Da er nemlig oppgaven å sy et postkort (eller to). *tenke, tenke...*
Dessuten kjøpte jeg meg nydelig stoff i helga som jeg skal sy juleløper av. Jeg har egentlig litt lyst til å begynne med den, men samtidig er det vel i tidligste laget å "begynne med jula" enda.

Eller er det ikke det kanskje??
Hva syns du?
Jeg skal jo uansett ikke ha den på bordet før i desember da.

Noe må jeg i hvert fall finne på i løpet av kvelden, for nå fikk jeg veldig lyst til å begynne med et nytt syprosjekt.
Men først er det visst en kar her som trenger ny bleie........

En gave.

Det hender i blant at det dukker opp noen koselige overraskelser, og sist fredag fikk jeg en sånn. Da fikk jeg nemlig sånn helt uten videre  denne fine klokka. Hun jeg fikk den av hadde "snublet" over den på en butikk og tenkt at denne var "typisk Synnøve" - og dermed kjøpte hun den like godt til meg.

Kjempekoselig!!!

 

Jeg hadde egentlig sett for meg å bytte ut kjøkkenklokka, men da måtte jeg liksom flytte alt det andre som hang på den veggen også. Det hadde jeg ikke "ork" til da jeg kom hjem for jeg ville jo plassere klokka så fort som bare mulig *hi hi*. Så derfor endte den - i hvert fall foreløpig - på kjøpmannsdisken sammen med lyslyktene mine. Eføyen står egentlig litt i veien så man ser ikke viserne helt fra sofaen, men jeg fant verken noen annen egnelig plass for eføyen eller noe annet som jeg syntes passet foran klokka akkurat den dagen. Derfor får det bare stå sånn til jeg plutselig får en annen ide.

I dag har det vært bursdagsgjester ut og inn av dørene fra elleve til seks her i huset, så nå kjenner jeg at jeg er ganske sliten faktisk. I hvert fall i hodet. Mulig jeg begynner å bli gammel?? Så for å være helt ærlig gleder jeg meg til ungene er i seng, så jeg kan sette meg rett ned og bare være lat.

Puter og ruter......eller noe sånt

Jaaa, da skal vi se hvordan dette går. Plutselig hoppet bildene rundt omkring sånn helt selv her, så da kan det bli interessant å se om jeg får plassert bilder og tekst sånn noen lunde slik som jeg hadde tenkt. Siden jeg i tillegg er ganske trøtt, ble det jo litt spennende å blogge når bildene spretter rundt omkring på siden etter hvert som jeg skriver. Men noen utfordringer må man jo ha her i livet. *hi hi*

I kveld tenkte jeg bare å vise fram ei pute som jeg sydde for et par uker siden. Den var særdeles lite fotogen, så det blir bare et lite glimt av den her. For den som eventuelt vil vite hvordan hele puta ser ut, er den så godt som maken til denne. Jeg hadde en god del forskjellige planer for den etter hvert som jeg sydde, men det hele endte med at jeg ga den bort. Og mottakeren var, etter eget utsagn svært fornøyd med det.

I tillegg kom jeg på at jeg i forrige innlegg nevnte at jeg hadde sydd litt på "papirsømprosjektet mitt", uten den minste forklaring på hva det var for noe. Derfor, for eventuelt nysgjerrige - her kommer bilde.Jeg har ikke noe bedre navn på det enda, for egentlig skulle jeg bare prøve om jeg fikk til å sy over sånne pappmaler - og det gjorde jeg jo. Det var faktisk både enkelt og artig. Derfor ble den lille prøven større og større, og enda litt større.....og sånn har det fortsatt på tredje året nå. Jeg har det liggende lett tilgjengelig hele tiden, og syr litt når jeg har lyst. Og siden det godt kan gå flere måneder mellom hver gang jeg syr på det, så går det ikke så fort framover. Men det er jo heller ikke poenget, dette er noe jeg bare skal kose meg med. Og når jeg en gang blir lei av det, må jeg kanskje fortsette litt til for å få det til å bli "i vinkel" - og da er det kanskje (men kanskje bare i min lille drøm) stort nok til et teppe. Jeg er i hvert fall ikke lei av det enda. For å være ærlig, syns jeg faktisk at det blir finere for hver lapp jeg får sydd på, så hvem vet...kanskje blir det en gang et teppe. Det hadde i hvert fall vært nydelig å ha på sengen. Jeg blir liksom ikke lei av å se på disse fargene, de er bare nydelige. Her ble det mye (selv)skryt på en gang,men det får nå så være. Det er fargekombinasjonen som er så vakker, ikke nødvendigvis "håndverket".

Det får allikevel være nok skryt for i kveld. Nå skal jeg krype under dyna og sove noen timer. Og i morgen skal jeg på jobb igjen. Og når man har vært så velsignet å ende opp med en jobb som (i hvert fall utover høsten) består av å sitte med beina på bordet og brodere mens man skravler uforstyrret om alt mellom himmel og jord, ja da er livet forsåvidt ikke så verst tross alt.

Om bringebær og sånn....

Dagen i dag ble ikke helt som jeg hadde tenkt, så energien forsvant i grunnen i det blå ganske tidlig. Derfor kan jeg jo like gjerne sette meg her og skrive noen ord i stedet for å bare gjøre ingenting. Jeg hadde liksom gledet meg litt til ei hjemme-alene-helg, helt for meg selv, men slik ble det da ikke. Andreas var nemlig ikke i form til noe som helst i dag, og slett ikke et par timers biltur. Dermed forsvant storebror og far i huset i hver sin retning i løpet av en halvtimes tid på formiddagen, og jeg ble igjen hjemme med sykt barn. Det var ikke det at jeg hadde tenkt å gjøre så voldsomt mye i helga, eller at han som er syk er så veldig krevende...(han har jo bare ligget på sofaen og sett på tv - og nå sover han.), det var bare det at det var ikke sånn jeg hadde sett for meg denne helga.

Så det jeg har fått gjort så langt er å skifte på senga mi, vaske en haug med klær, og sy på  fire lapper på papirsøm-prosjektet mitt. Ikke akkurat så mye å skryte av ;-)

Dagens bilder er av forrige ukes bringebærfangst. Dette er resultatet av to turer på henholdsvis en og tre timer. Hadde vi bare hatt tid til det, kunne vi antagelig stått på samme området og plukket bringebær enda, for det var ufattelig mye bær. Og det beste var at den var så stor og fin. Det ble tilsammen ca 3,6 kilo bær dette, og det har allerede blitt til deilig bringæbærsyltetøy som ligger i fryseren. Det blir godt å ha utover vinteren ja! Nam nam.....

Forøvrig hadde jeg visst ikke noe spennende å fortelle i dag heller. Gleder meg litt til Andreas har lagt seg for kvelden, for da skal jeg tenne masse lys og kose meg meg med å se på akkurat hva jeg vil på tv. Eller la være å se på tv dersom det ikke er noe jeg vil se på, det er også ganske godt i blant. Det var bare det at jeg skulle absolutt ha hatt meg noe skikkelig godt å spise i tillegg, og det tror jeg det var dårlig med i skuffer og skap. Ikke kommer jeg meg på butikken heller, for det var IKKE lillebror i form til, sa han. Så da må jeg vel prøve å lage noe lurt av ett eller annet som allerede er innkjøpt. Makaroni med tacosaus eller noe i den dur........ 

Time will show - som det heter.

God helg!!!

Evina er ferdig.

Da vi var på ferie kjøpte jeg meg som nevnt i et tidligere innlegg et veskemønster. Nå er faktisk mitt eksemplar av veska, med det klingende navnet Evina, ferdig. Jeg har allerede rukket å bruke den noen dager også. Alltid kjekt med en ny veske ;-) Den rommet ganske mye, og det som var ekstra snedig var at den faktisk ble finere når det var en del saker oppi :-) Sånn ellers i livet, var jeg for første gang på ganske mange uker oppe før sola i dag, og da var det ikke mer enn tre plussgrader utenfor veggene *huff*.
Jeg vet ikke helt om jeg liker at det begynner å bli høst dette året. Vanligvis er jeg glad i høsten, men denne gangen skulle jeg gjerne sett at sommeren varte en måned eller tolv ekstra. Dessverre er det vel så veldig lite jeg, eller noen andre kan gjøre med det. Man må vel bare ta det som det kommer...

Enn så lenge håper jeg på en strålende, solfylt september.


Kommer plutselig tilbake med et nytt mer eller mindre meningsfylt innlegg.

Bare såvidt innom

Jeg lovte visst å komme snart tilbake med flere sommerbilder i siste innlegg. Det tok sin tid før de dukket opp....... Har stadig planer om å blogge om både det ene og det andre, og på kameraet ligger det en hel del bilder og bare venter på å bli overført til dataen. Men dagene går liksom så fort, og når kvelden kommer er energien brukt opp.

Nå fikk jeg likevel lyst til å vise fram et par bilder jeg tok en aldeles nyyydelig kveld sist i juli. Det var varmt og deilig og en helt fantastisk solnedgang. Bildene er tatt rett over veien utenfor huset vårt. Jeg prøvde ut litt forskjellige innstillinger på kameraet, så ikke alle bildene ble like vellykket, dessverre, men det blir de vel i grunnen ikke uansett hva jeg tar bilde av. På det øverste ble selve landskapet litt for mørkt i forhold til hva det virkelig var, men jeg syns det ble ganske fint likevel.

Dette bildet ble tatt uten blitz, og ble derfor litt uklart, ettersom jeg ikke klarte å holde kameraet rolig nok - i mangel på stativ. Men fargene ble jo helt herlige da. Litt mørkt dette også, i forhold til virkeligheten.....men fint likevel.

Må skryte litt selv, man har jo ikke bygda å lite på - som det heter.

God natt og god helg :-)

Et lite livstegn igjen.

Nå har det jammen snart gått en måned siden sist jeg skrev noe her - er det virkelig mulig??? Jeg syns da ikke det er sååå lenge siden. Men dagene har forsvunnet så fort i det siste at det er sikkert riktig. Dessuten har vi jo faktisk hatt opptil flere dager her nå med sol og varme, og da kan man jo ikke sitte inne og blogge om verken det ene eller det andre. Da må man - i hvert fall jeg - UT I SOLA. Man vet jo aldri hvor lenge den er framme, og det er lenge til neste sommer. Dessuten håper jeg på en måte at denne sommeren varer bortimot for evig, men det er nå en annen historie....

I dag hadde jeg bare lyst til å vise at det kan være ganske slitsomt med sommer*hi hi*. Andreas ville nemlig absolutt ha hjelp til å komme seg opp på trampolina her en dag. Jeg måtte hjelpe han opp, og koste vekk alt rusk og rask som hadde falt ned fra treet like ved. Men da det var gjort fikk jeg streng beskjed om å "gå og sette meg på altanen og hekle!!" Så det så. Dermed måtte jeg bare pent gå ned igjen, mens han hoppet og koste seg som bare det. I stedet for å hekle gikk jeg inn og ordnet noen småting, og ble så opptatt med å rydde at jeg faktisk glemte han noen minutter (det vil si ca 10 min.). Da jeg tok på meg skoene og gikk ut regna jeg med at han sto og ropte og ville ned igjen, men nei da...........han lå og sov sin søteste søvn han - midt på trampolina. Så da måtte jeg bare løpe inn og hente kameraet før jeg vekket han. Ellers har jeg faktisk laget et kort også siden sist. Det har jammen ikke blitt mange kortene jeg har laget i år, men det hender da at "papirstæsjet" er framme i lyset. Ikke så mange spennende detaljer å se på her kanskje, men jeg er fornøyd med fargene i hvert fall. Stempelet er fra Serendipity - og er bare nydelig. Tekststempelet er visst også derfra forresten. Forøvrig gjelder "man tager hva man haver". Jeg har nemlig smått bestemt meg for å ikke kjøpe inn mer "papirstæsj" før lageret er kraftig redusert.

Dersom jeg fortsetter å lage cirka et kort hver tredje måned vil det med andre ord si at det kan bli leeeeeeenge til jeg kan tillate meg å kjøpe noe nytt *hi hi*

Trøster meg med at det ikke er noe datostempling på det jeg allerede har, det er kjøpt og betalt og ligger bare og venter på å bli brukt :-)

Men nå skal jeg faktisk rett og slett gå og legge meg. Kommer tilbake med flere sommerbilder om ikke så alt for lenge.

Ferie

Årets ferietur er unnagjort - og vi må vel kunne si at det ble en fin tur. Kunne nok ha ønsket oss litt mindre regn, men det er det så sørgelig lite å gjøre med. Vi hadde da en del sol også heldigvis.

Turen gikk til Hunderfossen, men det regnet sånn da vi var der at det ble ikke tatt noe særlig med bilder. Vi var der da de åpnet for dagen, og det var deilig å være der før det ble kø overalt. Richard og jeg var der nesten hele dagen, men Andreas og pappa dro tilbake til hytta etter et par-tre timer. Da var Andreas nesten gjennomvåt stakkar. Vi hadde nok vært litt for innstilte på at vi skulle på SOMMERferie da vi pakket, for ingen hadde tenkt på at regntøy kunne være lurt å ha med. Utover dagen tittet sola fram likevel, og vi hadde det riktig så koselig de siste timene vi var der. Vi var innom det meste av det som var å se på før vi dro faktisk.

Ellers tok Richard og jeg toget til Oslo en dag, siden han har hatt lyst dit i flere år nå. Det var stas å endelig komme til Oslo ja - og det var stort!! Til og med Legomennene var kjempestore :-) Dessverre regnet det som bare det der også, helt til vi begynte å gå til Oslo S for å nå toget tilbake. Men vi fikk da sett både slottet, festningen, rådhuset og litt forskjellig annet - selv om det var vått og litt travelt (vi hadde bare fire timer på oss).

Den siste kvelden var Richard og jeg på Lilleputthammer som lå bare noen hundre meter unna hytta vi bodde på. Det var en kjempesnedig plass med mye artig å se på både for små og store. Jeg tok masse bilder der - med mobilen, og ettersom jeg enda ikke har somlet meg til å kjøpe datakabel til den, så blir nok de bildene værende på mobilen og bare der en stund. (Ting tar tid, som kjent.)

Da vi skulle kjøre hjem kom finværet. Det var nesten for galt å sitte i bilen omtrent hele dagen når det var sol og rundt 25 grader, men vi måtte jo det skulle vi komme oss hjem.

Vi stoppet blant annet på veiens høyeste punkt på Hjerkinn. Der var vi ute og strakk litt på beina etter flere timer i bilen - og med enda flere timer igjen til vi var hjemme. Man kan vel trygt si at det er litt annen type landskap der enn det vi er vant til hjemmefra ja! Artig at det ble så fint vær så vi fikk sett det ordentlig, for da vi kjørte sørover var det så grått at vi knapt så noe annet enn veien.

Jeg mener den ene av toppene vi ser her er Snøhetta, men jeg tør ikke si hvilken av dem det er. Vi gikk et stykke oppover fra veien for å se på et monument som var satt opp der (var det Grunnlovsmonumentet det het tro?) og mens vi gikk dit fant Andreas ut at det var der Makka Pakka bodde. For hvem ellers kunne det være som hadde bygget disse??? *hi hi*

Mens vi gikk fant han noen fine steiner han også, og da vi kom ned igjen til Makka Pakka sitt tårn, måtte jo Andreas også bygge seg et tårn. Han var dypt konsentrert om arbeidet, men måtte til slutt be om litt assistanse fra meg. Det var ikke så enkelt å bygge steintårn likevel. Etter at han endelig klarte å få det til slik som han ville, var han riktig så stolt av seg selv ;-)

Man kan jo selvfølgelig ikke være på ferie uten at det blir litt shopping. I hvert fall gjør ikke jeg det. Mannen i huset derimot, han klarer helt fint å være på ferie både vel og lenge uten å kjøpe seg stort annet enn VG og kaffe. Det vil selvsagt si, bortsett fra alt han kjøper til meg og ungene da. Til seg selv, har han sjelden med noen annet hjem enn det han hadde i kofferten da han dro.

Jeg derimot, handlet meg litt av hvert egentlig. Blant annet disse fine stoffbitene som jeg fant i en koselig stoffbutikk i Lillehammer. Og den var det faktisk mannen som fant for meg i ei lita gate med masse små "damebutikker". Det ble med et veskemønster hjem også. De hadde denne veska utstilt i butikken og den var bare så stilig!! I tillegg så det faktisk ut som den var ganske lett å sy, så jeg har veldig lyst til å prøve meg på den. Må bare bestemme meg for hvilke farger jeg vil at den skal ha.

Siste stopp på turen hjem ble på City Syd. Der ble det middag og enda en butikkrunde. Jeg måtte selvsagt innom Black & White, og der er det nesten umulig å gå tomhendt ut (i hvert fall for meg). Denne gangen var det ei nydelig lita skål og et par søte lykter som ropte høyest om å få bli med meg hjem. I tillegg til noen fine servietter. Mannen var helt enig i at jeg faktisk hadde bruk for enda et par lysestaker. Skåla kunne jo fylles med smågodt, mente han, og servietter bruker vi jo nesten hver dag, så totalt sett var det jo en meget nyttig handel. *ha ha ha*

Jeg er så glad for at han i hvert fall forstår at sånne småting gjør meg glad, selv om han ikke helt skjønner hvorfor.

Til slutt må jeg jo bare nevne at det faktisk er jeg som har brodert den fine duken som nyinnkjøpene (er det egentlig et ord??) mine står på. Det er faktisk ganske mange år siden jeg laget den, men det er fremdeles like artig å ta den fram - for jeg syns det er et nydelig mønster. (Det er selvfølgelig ikke jeg som har laget mønsteret da.)

Det var det for denne gang. Nå skal jeg se gjennom stoffbitene mine om jeg finner noen som gjerne vil bli til en ny veske ;-)

Takk for at du ser innom, og legg gjerne igjen en kommentar - det er så koselig :-)

Endelig kom sola!

I dag er det SOL, og jeg har sittet på verandaen og strikket det meste av dagen så langt - HERLIG.

Måtte inn en liten tur nå og se om Andreas hadde våknet, for han var så trøtt at han ville legge seg for ei stund siden. Men han sov enda, så da kom jeg på at jeg skulle fikse en link her på bloggen som ikke virket i går. Tror den er i orden nå. Så da skal seg ut i sola igjen. Må nyte finværet så lenge det varer.

I mens kan dere jo eventuelt kose dere med denne sangen, som jeg synes er veldig fin :)

Med traktor.

Jepp, jeg har sydd enda ei pute - denne gangen med traktorer og diverse andre kjøretøy. Og i tillegg til traktorstoffet har noen av Richards gamle dongeribukser fått "nytt liv" som pute. Til bakside fant jeg et gammelt gardinstoff (tror jeg det er) som har ligget i årevis uten at noen har ofret det en tanke. Så nå kom endelig det til nytte også - "man vet aldri hva man får bruk for en vakker dag....". Da puta var ferdig ble den nøye inspisert av Andreas, som tydeligvis syntes den var meget interessant. Han satt lenge og kikket på alle detaljer ;-)

Og etter at utseendet var sjekket og godkjent, måtte jo selvsagt bruksverdien også testes. Dermed tok han med seg puta i sofaen og satte seg godt til rette :) Jeg tror bestemt at den ble godkjent her også, for han ble sittende både vel og lenge.

Nå har det seg sånn, at da jeg sydde denne puta, var det planen at den skulle bli bursdagsgave til en som ble åtte år før helga. Men dere som har lest litt her før, har kanskje lagt merke til at det jeg syr sjelden havner der jeg har planlagt. Det gjorde det heller ikke denne gangen. På lørdag skulle nemlig mannen i huset i bursdag til en venn av oss - og manglet gave. Siden "bursdagsbarnet" er gårdbruker, mente mannen min at ei pute med traktorer måtte være midt i blinken, og dermed tok han den med seg dit.... Der ble den, såvidt jeg skjønte veldig godt mottatt. (I hvert fall bortsett fra at broren til jubilanten hadde klaget litt på at det ikke var traktorer av "riktig merke" på puta *hi hi*).

Enden på visa, blir vel antagelig at jeg må sette meg ned og lage enda ei traktorpute til han som egentlig skulle få den......men det må vel la seg gjøre.

Ha en fin dag.